En fin mandagstur.

Mandag reiste vi inn i Ljøtelende for å gå tur. Vi kan fortsatt gå på skaren og det er så deilig. Det er mange reinsdyr som krysser veien og som går oppi lia der hvor vi går, og jeg så mange ferske spor etter dem. Hundene kunne også lukte dem og jeg holdt godt i båndene deres. Det er ikke morsomt å stå ansikt til ansikt med disse store, staute dyra. I hvert fall ikke nå, når de går drektige og har støtt bort fjorårs-kalvene sine.

Pia speider etter reinsdyr, men hun så nok ingen.

Turene blir så lange som Fant orker nå. Han skal til veterinæren på Gol onsdag morgen, for å ta en liten sjekk av hjertet og lunger. Han hosta litt i helga, og det likte jeg ikke. Søndag ettermiddag, mandag og natt til i dag, har det ikke kommet en eneste hostekule og det er bra.

Etter turen, lot jeg hundene hvile et par timer i bilen, slik at jeg fikk litt fred og ro. Det var nok godt for dem å få slappet av litt, også.

Vi koste oss ute i kveldinga og nøyt de siste solstrålene for dagen. Hundene fikk et par godbitsøk og jeg tok et par glass rødvin.

Fant koste seg veldig ute.

Jeg har langline på dem alle tre. De kan fortsatt komme seg på vegen på skaren, og også ta seg noen avstikkere på isen. Det er både pilkere og skiløpere som er utpå nå, og jeg tar ikke sjansen på at Pia skal springe bort til dem. Noen ganger glemmer hun nemlig manerene sine og innkallingen sitter da ikke så godt som ellers.

Det går endel folk forbi Solbu på veien også, og noen har med seg hund. Da er det viktig for meg å kunne stoppe hundene fra å springe bort til dem. Det er greit å ha kontroll på EN hund, men med tre stykker sammen, kan det bli litt utfordrende. Langline er derfor tingen.