Lite tå kort frå viku som va.

Mandag gikk jentene og jeg tur i Maridalen før jobb. Jentene lekte og koste seg, sprang hit og dit og ble dyktig slitne. På kvelden ble det en tur til Haslum Kirkegård. Jeg sjekket graven til mine besteforeldre og onkel, før vi trente på parkeringsplassen.

Jeg trente noen øvelser en og en, før vi tok tre – fire fellesinnkallinger. Det er alltid morsomt, for de kappes om å komme fortest inn til meg.

Tirsdag ble det også en tur før jobb, nå med innlagt soppsank. Jeg fant mange, mange traktkantareller og det er alltid så morsomt å finne så mange kantareller på samme plass. På kvelden reiste jeg til Kongsberg Hundeklubb for å være instruktør for freestylegruppa. Det er en veldig trivelig og flink gjeng, og tida sammen med dem går alltid veldig fort. HER kan du lese et lite innlegg fra kvelden.

Onsdag reiste jeg og hentet Fanterampen hos David og Martine og så reiste vi inn i Maridalen. Onsdager er vanligvis fridager, og jeg hadde bestemt meg for at vi skulle ha en aktiv dag, hundene og jeg.

P1020491

Jeg startet med å legge ut et spor til Fant, med en fasandummy i sporslutt.

P1020468

Fant er kjempeglad i å gå spor, og vil ikke ble hefta av leker og annet i sporet. Det er sporet som er det viktigste for Fant.

Ebbie fikk et spor med tre leker og en pinne i. Hun har ikke vært så kjempeglad i å gå spor før, hun er mye mere glad i å søke og å leke. Siste gang hun gikk spor, la jeg også ut leker og pinner i sporet og vi hadde det morsomt hver gang hun fant objektene. Jeg var spent på om hun husket at vi hadde hatt det kjempemorsomt sist vi gikk spor, og om hun derfor var litt mere ivrig i sporet.  Pia skulle bare søke, leke og å trene litt lydighet.

Etter at jeg hadde lagt sporene, tok jeg med meg alle hundene ut på en tur. Vi gikk en fin tur, ikke mere enn en halv time. Jeg har sett rådyr i skogen der vi gikk og jeg ville derfor ikke slippe Fant. Han gikk litt «løs» (med båndet hengende etter seg)  innimellom, slik som jentene også gjorde.

P1020486

Fant var førstemann ut.  Han tok et sporoppsøk og dro i veg, som vanlig. Jeg må virkelig jobbe for å holde han igjen, og det ble en kamp hver gang jeg kom til ei klype som jeg måtte ta ned. Vi var sikkert et syn for guder, der vi jobbet oss gjennom sporet.

P1020493

Da Fanterampen kom til sporslutt, skjønte han ikke så mye. Han er blitt så glad i godbiter i sporslutt nå, og han hadde nok en forventing om at det var slik denne gangen,også. Jeg hadde med meg mange, deilige kyllingbiter i lomma og jeg var rask til å servere han det. Da ble han plutselig interessert i «fuglen» og han begynte å småbite i den, ta den opp og så prøvde han å bære den. Den er nok litt for stor for han, jeg må nok kjøpe en som er litt mindre.

P1020515

P1020506

P1020500

Vi ruslet en liten tur før vi gikk til bilen igjen. Fant var trøtt da han kom til bilen, og la seg villig i buret.

Ebbie gikk sitt aller beste spor noensinne.  Her er hun på vei for å finne sporet sitt. Hun jobbet bra på asfalten, og etter noen hundre meter fant hun sporstart. Flinke jenta 🙂

P1020527

P1020530

P1020535

Hun fant alle tre lekene + pinnen jeg hadde lagt ut.

P1020588

P1020585

Slik ser jeg ut etter å ha gått spor med hundene.

P1020578

Jeg trente også litt søk med Ebbie i skogen.  Hun søkte fint og fant det jeg hadde lagt ut. Jeg byttet med litt goddis ved avlevering, og det likte hun kjempegodt.

P1020557

P1020565

Pia trente søk. Jeg la ut to gjenstander og sendte henne ut. Hun fant den ene ganske så fort, men måtte lete litt etter den andre. Pia er blitt riktig så glad i å leke nå, og sprang fort og glad tilbake til meg, for  at vi kunne leke med det hun hadde funnet. Vi jobbet med flere søk, før vi gikk til bilen.

Her venter Pia spent, mens jeg legger ut to leker til henne.

P1020590

 «Yesssss…… jeg fant den. Nå skal vi leke, mamsen».

P1020594

«Gi meg søk-kommanoden NÅ»

P1020592

Pia trente også litt LP på parkeringsplassen. Jeg la vekt på fri v. fot/lineføring + vendinger, korte strekker med mye og god belønning. Vi jobbet også med utgangsstilling, for det har vi egentlig forsømt. Pia jobbet bra, og etter en liten stund ga vi oss.

Fanterampen ble kjørt hjem til Martine og David, før jentene og jeg kjørte hjem til Jar. Han er blid og glad når han kommer til dem, men han må alltid sitte og se på når jeg kjører derfra. Hehe…. raringen ❤

P1020605

Det ble et godbitsøk i hagen på kvelden + litt lett triksetrening. Da var jentene fornøyd og sov godt resten av kvelden. Det var jeg også, for det tar på en gammel skrott å trene tre hunder.

Tordag var jentene som vanlig med på hundelufting og Fanterampen og jeg gikk en tur alene. Han er trivelig å gå med og det er godt å bare være han og jeg ❤

IMG_0026

IMG_0017

IMG_0014

Vi kom til en gammel leirplass, som Marko og jeg ofte gikk forbi på våre turer for noen år siden. Nå var den helt ødelagt av tidens tann. Leirbålet var overgrodd, teltene lå på bakken og det var grodd igjen overalt. Det ble noen tanker der og da, og jeg savnet Marko, kjente jeg ❤

IMG_0036

Da vi kom til bilen, så jeg et ekorn som gikk over veien, like ved bilen. Jeg lot Fant krysse sporet, han fikk ferten av ekornet og søkte seg frem til treet som ekornet hadde klatret opp. Han strakk seg det beste han kunne og hoppet opp og ned langs stammen. Vesle raringen min 😉

IMG_0042

Jeg jobbet noen timer, før jeg kjørte Fant tilbake til Martine og David, igjen. Fant koser seg slik sammen med Martine og David. Han sover, slapper av, trener, går turer og blir kost med, som bare det.

Fredag gikk jentene og jeg en tur i Maridalen, før jeg reiste på jobb noen timer.

Det var overskyet, kald vind og grått og trist. Dvs. jeg synes ikke at det er trist, for jeg elsker slike dager og slikt vær.

IMG_0048

IMG_0049 IMG_0056

IMG_0065

IMG_0066

IMG_0073

Da jeg kom hjem på ettermiddagen, kom Martine innom Jar med Fant. Martine skulle feire bursdagen sin med mange venner og da var det greit at Fant kom hjem til oss. Hundene koste seg sammen hele kvelden. Fant dro igang med lek og moro og Pia og Ebbie er ikke vonde og be. Det ender som regel med at Fant må legge seg i buret (med åpen dør), Pia må legge seg på plassen sin og Ebbie går ned i kjelleren. Hun liker ikke at jeg blir litt morsk i stemma, og går defor bort fra meg. Jeg trenger jo ikke å ha morsk stemme, for Fant er jo bare glad, han. Hehe… det blir mye uro i heimen av slik glede 😉

Når han sovner, ja da sover han godt.

IMG_9979

Lørdag henta jeg Martine og så ble hun med oss inn i Maridalen igjen. Vi fant oss en plass for oss selv. Det var utrolig mange folk i Maridalen lørdag, og alle de «gode» plassene var såklart opptatt.

Martine la et spor til Fant, med goddis i sporslutt. Jeg la et spor til Ebbie, med tre leker og en pinne i. Pia skulle trene litt søk, hadde jeg tenkt.

Mens sporene lå og godgjorde seg, gikk vi en tur med alle hundene. Deretter ble Pia og Fant (de utålmodige) satt i bilen, mens Martine og jeg tok oss en liten matbit. Ebbie koste seg ute sammen med oss.

Fant fikk som vanlig gå sporet sitt først, for han er så utålmodig og han gleder seg slik til å snuse seg frem til godbitene. Martine gikk sporet med han og jeg gikk bak og tok klypene. Han gikk som vanlig i full fres, litt unøyaktig noen steder, men han tok fine vinkler og kom enkelt og greit frem til sporslutt.

Ebbie gikk også et kjempefint spor, selv om hun var litt ufokusert noen steder. Hun gikk over den første leika, og jeg glemte den også fullstendig bort. Ebbie fant de neste lekene/pinnen og koste seg med kylling i sporslutt. Hun elsker å leke og å jobbe, hun har fart i kroppen og øynene hennes gløder av glede. Ebbie måtte også ta noen «gledesruller» underveis, og da vet jeg at hun har det godt, veslemor ❤

P1020533

Endelig var det Pia sin tur. Vi gikk til sporet til Ebbie, Pia tok ferten av det og fant leika som lå litt ute i sporet. Jeg så den ikke, menMartine og Pia hadde fått øye på den. Pia trente på å søke etter lekene sine.Hun var flink til å komme inn med dem og å avlevere dem i hånda. Jeg har trent mye håndtarget med henne. Et par ganger slapp hun leika foran meg. Da ble det ingen belønning på henne, for slik slurv vil jeg ikke ha.

Vi trente også litt rundering med henne. Kun en del av øvelsen, nemlig å søke og å finne figuranten. Martine gikk ut og gjemte seg, jeg sendte Pia ut på søk, Pia fant Martine og det ble skikkelig lek og moro. Vi gjentok det noen ganger, + en gang med meg som figurant. Det neste nå, blir at jeg må trene inn løsbittet med henne. Da blir det opptak hos figurant, og inn til meg for å avlevere.

Jeg tenker på Ebbie og hvor flink hun er til dette. Hun springer ut, henter løsbittet, avleverer hos meg og påviser figuranten. Det er lenge siden Ebbie har trent rundering. Det må vi kanskje få til i høstferien, kanskje.

Nå sover begge jentene og jeg skal kose meg resten av kvelden. Det har vært en flott høstdag i dag, med sol og god temperatur. Jeg ELSKER høsten, den aller beste av årstidene.

En flott onsdag!

Hundene og jeg møtte Birgitta og hennes små på Storøya, for å trene søk og litt annet.

P1080159

Med tre tisper med løpetid, ble det litt vanskelig for Fanterampen i dag. Jeg la et spor til han først, før Ebbie fikk æren av å starte treningen. Hun var så glad for at det ikke var snø, at hun måtte ta noen gledesruller. Årets første!

P1080160

Ebbie trente søk etter noen av lekene sine. Hun søkte veldig fint og var kjempeglad hver gang hun fant lekene. Hun kom fint inn med dem og så lekte vi lenge og vel, før hun ble sendt ut på søk igjen.

P1080164

Se så fornøyd Ebbie var i dag. Hun har virkelig hatt god effekt av steriliseringen i november. Nå er hun like pigg og opplagt, som hun var før hun fikk valpene sine.

P1080165

Vi trente også litt freestyle, slik som å rygge rundt fører, sitte bamse, bukke og å rygge fra meg.

P1080176

P1080171

Pia trente også søk, og hun var veldig engasjert og glad. Sist vi trente søk, syntes hun ikke at det var så innmari morsomt, men nå hadde hun et helt annet engasjement i søket. Hun fant lekene jeg la ut, kom fint tilbake med dem og lekte glad og fornøyd med dem, som belønning.

P1080180

Pia synes Perle noen ganger kan være litt slitsom og i dag fikk Pia bust fra nakken og helt ned til halerota. Hun gjør ingenting med Perle, bare sier ifra med litt lett knurring at: «nå er det nok, ro deg ned litt». Perle er nemlig så innmari glad og ivrig og svinset rundt Pia i full fres. De ble gode venner og vel forlikte etter en liten stund og så var alt greit.

P1080183

Jeg er veldig fornøyd med med Pia i dag. Hun kunne stå fint i ro uten å bjeffe, mens de andre søkte og jobbet like ved henne. Hun så andre mennesker som gikk tur et stykke fra oss, uten å vise interesse for dem. Pia vil nemlig bort til de aller fleste hun ser, og da skal de hoppes på. Jeg trener litt med henne alene noen ganger. Da går vi på steder hvor vi møter mange mennesker, sykler osv. og så trener vi sladretrening. Det går seg til, og i dag var hun altså veldig flink. Jeg er nok litt for forsiktig, tror jeg, og kan nok stole mere på henne enn jeg gjør. Hun kom også på innkalling hver gang jeg kalte på henne, jeg brukte «kriseinnkallingslyden» min, for den betyr skikkelig, skikkelig belønning!

Fanterampen var sistemann ut. Han var veldig ufokusert, stakkars, og det var jo ikke så rart. Med løpetisper i nærheten, ble det litt vanskelig for han. Første delen av sporet gikk derfor veldig dårlig, men så skrudde han nesa på etter en liten stund. Han gikk resten av sporet ganske så bra, og fikk snust litt og hilst på jentene til Birgitta etterpå. Han er veldig glad i Tia, Bambi og Perle og snudde seg fint bort da Perle hoppet og spratt rundt han.

Tilslutt fikk jentene til Birgitta + Pia og Ebbie et godbitsøk på et stort område, før vi reiste hjem igjen.

P1080151

De fir-beinte har vært slitne og fornøyde i ettermiddag og nå nyter vi en stille og fredelig kveld i heimen.

Jeg har forresten en privat dagbok. Der skriver jeg oftere enn her inne og jeg skriver om smått og stort fra hverdagen min. Noe kan være greit å holde for meg selv, og jeg synes det er greit å ha et sted der jeg (noen ganger) kan skrive av meg litt frustrasjon, gleder og annet.  I allefall, dette er hva jeg skrev der tirsdag kveld, det kan godt leses av dere:

Fanterampen og Pia ble med meg på en kveldstur tirsdag kveld. Når Arne er hjemme, nekter Ebbie å bli med meg. Jeg gidder ikke å mase på henne, derfor fikk hun bli hjemme. Ebbie lurte nok på hvor det ble av oss. Arne fortalte at hun hadde stått ved døra en stund og at hun måtte ut for å sjekke i hagen, etter at vi hadde reist.

Vi reiste til Haslum Kirkegård og gikk en god tur på kirkegården. De var så flinke, både Pia og Fanterampen, og vi hadde en veldig trivelig tur. Etter turen, måtte Fanterampen vente litt i bilen, mens Pia og jeg trente. Vi trente på:

  • Å søke etter hansken min.
  • Sitt/bli med hansken min i munnen. Veeeeldig vanskelig, det var innmari lett å sprette opp i en «stå».
  • Sitt/bli, dekk/bli og stå/bli med forstyrrelse. Det gikk kjempefint i kveld. Pia løftet ikke på en pote, engang.
  • Fri v. fot. Springmars i sirkel, utgangsstilling og kontakt.
  • 1-2-3 «spring sammen med mamsen til leika».

Fanterampen og jeg trente på:

  • Å søke etter hansken min. Fant klarte å være fokusert og å jobbe, selv med mennesker og syklister som gikk forbi på veien. Veldig glad for det!
  • Fri v. fot. Jeg jobbet med å få opp farten hans. Han blir nemlig hengende litt for langt bak meg.
  • Freestylekjede: rygge, snurre, bukke (det blir da på avstand fra meg), deretter å komme inn til meg og å gå rundt meg. Belønningen ble mange pølsebiter og å prøve å leke med hansken min.
  • Sitt, dekk og stå på 5 meters avstand. Fant jobbet bra, og var kjempeflink.

Ebbie var veldig glad da vi kom hjem, og vi måtte en tur ut i hagen for å trene litt, hun og jeg. Det ble en veldig trivelig kveld, og jammen meg hadde vi ikke en flott morgentur i Maridalen før jobb, også.

IMG_7693

IMG_7694

IMG_7698

IMG_7710

Etter hviledager, kommer aktive dager.

Etter fredagens såkaldte «hviledag», kom lørdag med tur og litt trening. Vi kom oss ut etter å ha sett litt på O.L. og turen gikk til Haslum.

IMG_7562

Vi gikk tur på kirkegården, hvor Fant fikk en alentur med meg først. Jeg tente lys på familiens gravstøtte, før Rampen og jeg gikk videre. Fant er ikke fullt så «vill og gal» på tur lengre, og klarer nå å gå i ro rundt der jeg går. Prater jeg høyt nok, kommer han som ei kule på innkalling. I og med at han ikke har vondt i munnen sin lengre, smaker det innmari godt med goddis som belønning.

IMG_7551

IMG_7549

Han fikk derfor gå med båndet hengende løst etter seg, og det var veldig trivelig å gå tur med han på den måten. Det var sikkert veldig godt for han også. Han fikk jo mere bevegelsesfrihet på den måten. Jeg har gjort dette noen ganger når vi går alenetur nå, og det fungerer veldig bra.

Pia og Ebbie gikk tur etterpå og de gikk så fint og koste seg. De fikk leke litt med votten min innimellom, og vi trente sitt/bli, dekk/bli og stå/bli, med meg som forstyrrelse. Jeg hoppet og spratt, pratet litt, klappet i hendene og oppførte meg egentlig som en «tulling». Jammen meg godt at det ikke var så mange mennesker rundt oss.

IMG_7564

Mandag var vi på tur i Maridalen, og nå orket jeg bare ikke tanken på å rusle tur med dem i bånd. Jeg parkterte på veien og så trasket vi tur med høye kneløft inn i skogen, i snø opp til knærne.

IMG_7581

Jeg la inn litt goddisøk ognoen apporteringer, og jammen meg var det ikke Fanterampen som gikk av med seieren. Se så fornøyd han er, da.

IMG_7597

Det ble jaktlek i høy snø og det var nok deilig for hundene å få brukt seg litt og bli litt slitne.  Fanterampen gravde etter mus så snøføyka sto rundt han.

IMG_7591

IMG_7578

Hundene var tørste da de kom til bilen, og det var nok godt for dem å få litt vann. Pia og Fant har vannskåler festet inne i burene sine, men Fant måtte drikke av Ebbie`s vannskål utenfor bilen før han kom så langt.

IMG_7604

Det ble en deilig tur på meg og mine firbeinte venner, og det var kjempegodt å gå i skogen med dem igjen.

Hviledag?

Ja, det kan en jo lure på om fredagen ble. Jeg hadde nemlig bestemt meg for at hundene skulle ha en hviledag fra tur og trening. Det synes jeg er godt en eller to dager i uka, og hundene trenger å kjede seg litt. Det behøver ikke å skje noe hver dag, og denne uka har vi hatt det veldig travelt på «hundefronten». Vi har gått turer formiddag og kveld, trent inne onsdag og trent etter hver tur og ute i hundehagen.

Fytterakker`n for en hviledag det ble. Hver gang jeg rørte på meg, spratt tre stykker firbeinte opp og nistirret på meg. «Nå, endelig skal det skje noe. Nei, ikke nå heller. Da venter vi til neste gang mamsen rører på seg». Slik gikk absolutt hele dagen, grrrr…….!

De surra rundt beina mine når jeg sto på kjøkkenet og laget mat. De hadde helt «glemt» at de ikke får være på kjøkkenet når jeg lager mat. Jeg snubla i dem hele tiden, bare jeg skulle fra stua og inn på kjøkkenet. De snubla i beina mine i trappa da jeg skulle rydde og legge på plass tøy. Joda, de fikk tilslutt beskjed om IKKE å følge etter meg, men da ble Ebbie så lei seg, at hun forsvant ned i kjellerstua og ble der en stund.

De hentet leker og skulle leke, og Fant satt utenfor goddisskapet med leika i munnen, med store øyne og en logrende hale. Hvorfor? Jo, da Fant var liten tygde han på alt han kunne finne (vesker, sko, votter, tepper osv.), og jeg ville ikke forsterke den atferden med å bli irritert og gi han positiv (for Fant) oppmerksomhet for det. Jeg begynte å bytte alt han bar på, med en frolicbit. Det gjorde susen og etter at han skjønte gangen i det, har han fortsatt med dette. Han henter leker osv og setter seg foran skapet, og jeg lar meg selvsagt sjarmere og henter en liten frolic-bit til han. Det er helt greit for meg, men fredag ble jeg faktisk irritert på han. Det var liksom «toppen av kransekaka» på en måte.

Fant har også funnet ut, at hvis han ruller seg rundt på ryggen, spreller med beina og lager koselyder, får han med seg jentene til lek og det blir liv i leiren. Det begynte han med hver gang jentene slappet av, og det endte da også med et par – tre timeouter i buret for Fanterampen. Når jeg ga han beskjed om å gå inn i buret sitt, tok han med seg en bamse ( han var så søt da) og la seg til å sove en stund. Burdøra var åpen, men han lå der ganske lenge hver gang.

Ellers trodde de at det kom noen på besøk til oss hver gang det kjørte en bil forbi huset, og fredag virket det som om det kom en bil absolutt hele tida. Da sprang de ut i gangen, peip av glede og spenning og Ebbie måtte «trave» noen runder rundt peisen for å roe seg. Pia sto i sofaen og kikket ut og laget små brummelyder hver gang hun så noen på veien. Da spratt de andre også opp, for de skulle også se på det som gikk langs veien. Når hun ikke fikk lov til det, stilte hun seg ved utgangsdøra og kikket ut derfra. Puhh….!

Ellers må jeg si at det er sjelden at de oppfører seg slik inne sammen med meg. De er rolige, de sover og slapper av, de hører på hva jeg sier og vet hvilke regler de har å forholde seg til.

I dag ser det faktisk ut til at det skal bli sol, og jeg kan garantere dere at det IKKE blir en hviledag på de firbeinte i dag. Det er ihvertfall helt sikkert. Vi trenger ut å røre på oss, heile hurven!!

GOD LØRDAG, ALLE SAMMEN! 

Kjempemorsom trening!

Vi startet dagen med at Martine kom hjem og hjalp til med å klippe Fanterampen. Han fikk sommersveisen sin, etter endel jobbing med tugger i pelsen. Jeg har ikke vært flink nok til å børste han, men vi kom i mål.

Vi kjørte inn i Maridalen i et skikkelig regnvær, men det stoppet ikke oss. Martine har aldri lagt spor eller gått spor før, derfor var det en av de tingene vi skulle gjøre i dag. Vi gikk sporet etter hverandre, jeg gikk først til å begynne med, deretter overtok Martine. Jeg viste henne hvordan jeg bruker sporklyper for å vite hvor sporet går, vi pratet litt sporteori,  Martine luftet Fanterampen (mens jeg la et spor til Pia) og så satte vi i gang.

Javelja. Selv med sporklyper og god hukommelse (kan tydeligvis diskuteres), klarte både Martine og jeg å tro at sporet gikk i en helt annen retning enn det som Fant mente var riktig. Hvem hadde rett, etter at jeg hadde holdt han igjen en stund? Joda, Fanterampen visste best han. «Stol på hunden din», summet i ørene mine.

Martine kikket litt på hvordan jeg gikk i sporet, og etter en liten stund, fikk hun overta. Martine er flink til å lese hund og hun skjønte fort hvordan hun skulle lese Fant, bruke lina og jobbe med den. Vi kom til sporslutt, hvor det i dag lå mange godbiter. Fordi han hadde klippet seg (noe som er innmari slitsomt) og gått spor, sov han godt i Martine`s bil etter at sporet var gått.

Ebbie fikk luftet seg, før hun fikk trene litt søk og å lete etter Martine som hadde gjemt seg. Hun er så enkel, Ebbie. Hun jobber bra og gjør det hun får beskjed om. Vi har jo trent endel på disse tingene, derfor kan hun det jo. Pipeballen var god belønning i dag.

Så var det Pia, da. Etter en heller nølende start på sporet sitt (det regnet og hun ble våt, må vite), gikk hun den siste 3/4 delen av sporet ganske bra. Sakte, men allikvel. Hun tok noen vinkler veldig bra, andre jobbet hun mere med. Hun kom til sporslutt uten hjelp og syntes at kyllingpølse var en grei belønning. Jeg tok frem yndlingsleka hennes og lekte med henne. Jeg kastet den, hun apporterte og vi lekte. Det samme gjorde hun med Martine, også. Pia begynner virkelig å bli flink til både å apportere og å leke. Kjempeflott!

Vi hadde egentlig tenkt å gi oss, men jeg ville se om hun syntes det var morsomt å springe ut og finne Martine som hadde gjemt seg. Vi var gjennomvåte og kalde, men tøffe jenter gir seg ikke så lett. Pia sto igjen hos meg, mens Martine gikk og gjemte seg. Hun hadde med seg yndlingsleka til Pia. Da Martine hadde gjemt seg, slapp jeg Pia. Hun fløy (nesten) som en vind, fant Martine og så lekte de som bare det. Jeg fant ut at jeg også ville gjemme meg, mens Martine sto igjen og holdt Pia. Jeg gjemte meg ganske bra, tok fram leka og gjorde meg klar. Pia ble sluppet og sprang glad og lykkelig rett ut til meg. Vi lekte litt, før Pia plutselig sprang tilbake til Martine og lekte masse med henne. Det kom helt overraskende på meg. Martine ropte ikke på henne, Pia bare sprang tilbake av seg selv. Heldigvis ble Martine like glad som meg, og lekte masse med henne da hun returnerte til henne.

Jeg fant ut at vi bare måtte ta en siste gang. Martine holdt Pia, jeg gjemte meg og holdt yndlingsleke hennes foran meg. Dessverre hadde jeg ikke løsbittet med meg, men det skal vi begynne å trene på nå. Martine slapp Pia som føyk glad og ivrig ut til meg, mens jeg satt helt stille med leika foran meg. Pia kikket på meg, tok leika i munnen, sprang tilbake til Martine og så lekte og lekte de. Fy søren, så imponert jeg ble av vesle Pia-mor. Dette likte hun kjempegodt, og nå må vi finne noen å trene sammen med. Birgitta og Bambi skal bli med oss neste uke, og det gleder jeg meg innmari til.

IMG_5585

Her er jentene mine etter spor og runderingstrening. Trøtte, våte og slitne, men veldig glade og fornøyde.

IMG_5582

Takk for i dag, Martine-mor. Vi får gjenta det om ikke så altfor lenge. Fanterampen ble forresten med Martine hjem etter trening i dag, og der skal han være ei ukes tid. Heldige Pomsen vår!

En suuuuuper dag!

Onsdagene prøver jeg å ta meg fri fra kontorjobben min, og kun gjøre trivelige ting. Trivelige ting, er såklart det samme som «hundeting».

Birgitta og jeg hadde vært så heldige at vi hadde fått leid kurslokalet til Canis Oslo på Lahaugmoen og vi hadde lokalet helt for oss selv. Det er Aase Ramsrud og Sissel Larsen som står for driften av lokalet. Det er så flott der!! Kjøkken, toilett, flott treningshall, god parkeringsplass og hyggelig plass å slappe av på, med matpakka si. Vi var der i to timer og alle våre seks hunder, fikk trent og kost seg. Vi håper å få leie det maaange flere ganger, det er helt sikkert.

Det er ikke så gode bilder, dessverre. Jeg hadde glemt igjen fotoapparatet mitt hjemme.

IMG_4230

Fanterampen ble med inn først, og han hadde faktisk fokus og klarte å trene litt. Jeg tror han synes det var greit å få sett hvordan det så ut der, og hva jeg og «søsknene» hans skulle gjøre etter at han var ferdig der inne. Når jeg kom ut til bilen for å bytte hund å trene med, lå han ihvertfall fint og avslappet i buret sitt og bare koste seg. Det gjør han alltid, forresten. Han er en utrolig flink «ventehund», men han får alltid sitt , han også. Vesle hjertet mitt!

IMG_4234

Jeg byttet på å trene med Pia og Ebbie. Det ble en trening på hver av dem før matpause, og en trening på dem etter at vi hadde spist. Vi trente faktisk endel lydighet i dag: feks. lineføring, vendinger, stå, avstandsdirigering, avstandsbelønning/værsågod men også noen freestyle-øvelser. Triksetrening løser litt opp den litt mere «stramme» LP-treningen, synes jeg.

IMG_4240

Vi lo litt, Birgitta og jeg, for vi hadde planlagt treningen vår altfor dårlig. Jeg hadde faktisk tenkt å ta med meg permen min, der jeg har grunnferdighetsskjemaene til alle tre hundene. Jeg ville nemlig bruke det for å finne ut hva jeg skulle legge vekt på under trening. Den permen, ja den lå igjen hjemme!!

IMG_4235

Fant gikk en liten «aleneluftetur» med meg og Birgitta sine tre fir-beinte etter trening. Han gikk så fint og tilbød «gå fint i bånd», mot goddis, han hoppet og spratt og var kjempeblid.

IMG_4246

Hundene har vært trøtte i ettermiddag og sovet og slappet av. Fant og Pia er skikkeig bestisser, og de kan både sove ved siden av hverandre og bare slappe av sammen.

IMG_4263

Pia har gjennomskuet han, for han er ikke så morsk og streng som han prøver å være – nemlig.

IMG_4255

I går lekte Fant og Pia så mye «draleken», at Fant flata helt ut utpå kvelden. Han har ikke vondt i tennene sine nå, ihvertfall, slik som han kan dra, rive og slite i lekene sine.

IMG_4221

Torsdag skal Fanterampen til Martine og David og være der til over helga. Pia og jeg skal på rally-kurs hos Birgitta, for Pia trenger all den treningen hun kan få sammen med andre hunder. Nå begynner hun virkelig å bli flink til å jobbe selv med andre hunder tilstede. Det er veldig sjelden hun bjeffer under trening nå og hun tilbyr stadig vekk både «kontakt», «rygge», «stå» og «bukke». Hun er ei morsom jente.

IMG_4190

Ebbie sitt øye er blitt veldig bra. Jeg er akkurat ferdig med å dryppe henne, pga såret under øyelokket. Stingene ble tatt for ei uke siden og huden hadde grodd utrolig fint sammen. Nå er hun bare litt hoven over øyet, og hun er helt seg selv igjen. Fine, snille jenta mi!!