Trening, tur og veterinærbesøk.

Pia startet på et «gå fint i bånd-kurs» mandag kveld. Det går over tre ganger og vi er seks deltagere på kurset. Pia trenger egentlig ikke å gå på dette kurset. Jeg vet hvordan vi trener på å gå fint i bånd, hun er ikke utagerende når vi går på tur, hun fokuserer lett på meg når jeg ber henne om det , men hun trenger å trene sammen med fremmede hunder. I og med at dette kurset bare går over tre kvelder, passer det perfekt for meg akkurat nå.

Pia overrasket meg virkelig. Hun pleier vanligvis ikke å ville ta godbiter eller å bli fokusert på meg på trening, før etter ca 10 minutter. Mandag tok hun kontakt med meg med en gang hun kom ut av bilen og jeg var heldigvis klar med både «belønningsord/klikker» og en goddis.

P1070775

Vi trente på «kontakt», «kontakt under baklengs marsj» og «værsågod til godbitskål». Pia kan dette, men jeg hevet kriteriene slik at hun fikk noe å strekke seg etter. Dvs. på kontakten, måtte hun holde fokus lenger enn vi har trent på før, på «kontakt u. baklengs marsj», måtte hun gå nærmere meg enn hun har gjort før og kontakten måtte være tilstede hele tida. Brøt hun kriteriene jeg hadde satt meg, senket jeg dem litt slik at hun skulle lykkes neste økt. Pia ble belønnet med både godbiter og lek, og leken kommer seg, den også. Hun ble heller ikke distrahert når et par andre hunder ble belønnet med pipeball og leke, noe hun har hatt problemer med før. Det blir spennende å se hvordan hun oppfører seg neste kurskveld. Den er ikke før om fjorten dager.

Pia bjeffer vanligvis endel hvis vi står stille og ingenting skjer. Denne gangen bjeffet hun kun to ganger på en hel time. Hun la seg også ned og hvilte ved siden av meg, kikket på de andre hundene som trente like ved henne og var helt avslappet. Hun ble bare belønnet med litt ros innimellom. Hvis jeg belønner henne med godbit når hun ligger og slapper av, kommer hun inn i «treningsmodus», og det vil jeg ikke at hun skal. Vi har trent endel på dette og nå har Pia også modnet og treningen bærer frukter. Herlig!

P1070780

Hundene og jeg gikk en Maridalstur mandag og de sprang løse og koste seg. Det helt utrolige skjedde, for Fanterampen tråkket feil da han vasset i vannet og plutselig bele det så dypt at han måtte svømme. Ja tenk, Fanterampen vår SVØMTE. Jeg oppmuntret han og heiet på han, mens Pia bjeffet nervøst. Han syntes det var så morsomt, så han svømte rundt og spiste blad som duppet i vannet og gikk faktisk uti og svømte et par ganger til. Det gikk liksom et lys opp for han, og han likte det faktisk. Det var innmari artig å se og jeg håper at han svømmer seinere, også.

Tirsdag ble det en tur på Øvrevoll Galoppbane før de var ventehunder da jeg hadde en privattime i heelwork to music. En hyggelig time, som privattimene er. Vi reiste deretter inn i Maridalen hvor hundene fikk springe litt løse, så var de ventehunder en gang til, mens jeg jobbet litt. Etter dette reiste vi hjem og tok kvelden.

I dag, onsdag, har Ebbie vært hos veterinæren. Hun har fått problemer med blinkhinna på det venstre øye sitt. Det er kommet opp på øye og hun går og kniper det igjen. Hun ser nok dårligere, også, men hun er flink og tapper som vanlig. Vi reiste til veterinær Torill, og Ebbie ble grundig undersøkt i nesten en time. Det var bedøvelse, rensevæske, dråper for å åpne opp og tørking og pirking med q-tips. Makan til jente, sier jeg bare. Hun sto helt stille og ble undersøkt og jeg ble som vanlig utrolig imponert over henne. Se på de ørene hennes, da……  😉

IMG_6472

Torill fant ikke ut hva som forårsaker dette. Hun så ingen fremmedlegemer eller andre skader på øyet. Ebbie fikk en sprøyte med rimadyl og så skal vi se det ann til i morgen. Er hun ikke bedre da, skal hun til en øyespesialist. Jeg håper at Ebbie slipper det, og at det ser bedre ut i morgen.

Det ble bare en liten tur på Eiksmarka på hundene i dag. Vi får ta en liten treningsøkt i hagen i kveld, eller reise til Nadderud for en tur og litt trening. Jeg ser ann hvordan det går med Ebbie, tenker jeg.

Uheldige, tapre Ebbie, superdatter Pia og flinke Fant!!

Som mange har fått med seg, hadde Ebbie et uhell fredag på tur. Jeg var i Maridalen med alle tre hundene, vi hadde kost oss på tur og vi gikk tilbake til bilen. I og med at det er mye snø og slitsomt å gå langt for oss, pleier jeg å trene litt med hver av hundene etter tur.

Pia og Ebbie ble satt i bilen, Pia i buret sitt, og Ebbie på plassen sin foran buret til Pia. Jeg tok med meg Fant og gikk litt bort fra bilen, kanskje 25 meter. Fant og jeg begynte å leke og jeg kikket på bilen. Der så jeg ørene til Ebbie-mor stikke opp bak vinduet. Hun pleier å følge med oss, nå jeg trener med de andre.

IMG_3988
Her er buret som Ebbie skadet seg på. Den nederste kroken har jeg «åpnet» for å ta bildet av den. Hvordan Ebbie hadde klart å fått den løs og gjennom øyelokket sitt, har jeg ingen peiling på.

Plutselig hører jeg et skikkelig rabalder fra Pia. Hun hyler, bjeffer og nærmest skriker i bilen. Jeg skjønte med en gang at det hadde skjedd noe, for dette er ingen normal atferd fra henne. Pia bjeffer uhyre sjelden i bilen, også. Pia ropte på meg, og jeg la på sprang med Fant på slep. Han med et kort bånd hengende løst etter seg. Han skjønte nok at det var noe som skjedde, for ellers hadde han sprunget til skogs på jakt. Jeg åpnet bakluka på bilen og hjertet stoppet nesten i brystet på meg. Ebbie hang fast i en stor krok nederst på buret til Pia. Kroken hadde gått tvers gjennom øyelokket hennes, og hun satt bom fast. Med en gang jeg åpnet bakluka, ble Pia helt stille. Ikke en lyd kom fra henne. Hun hadde gjort jobben sin, hun!

IMG_3984

Hun lå helt stille, med tunga ut av munnen og jeg trodde hun hadde gått inn i  sjokk. Jeg dro henne fremover med en hånd, samtidig som jeg måtte jobbe for å få ut kroken med den andre hånda. Det var ikke enkelt, men Ebbie (verdens snilleste, mest forståelsesfulle Ebbie), lot meg jobbe på med øyet hennes og kroken. Det tok faktisk litt tid, dette.

Fant sto med begge forlabbene oppå bagasjerommet ved siden av meg, og liksom ventet. Han bare sto der uten en lyd, og gjorde heller ikke forsøk på å gå noe annet sted. Jeg var såpass klar i hodet at jeg passet på at kroken ikke kom inn på øyet hennes, for jeg var redd for synet hennes. O lykke – kroken ble fjernet og Ebbie og jeg satt oss bak i bilen for å roe oss. Hun helt oppå meg, med ansiktet sitt ved mitt og hun slappet av og kom seg til hektene  igjen. Jeg sjekket slimhinner osv, men de så fine ut. Fant ble omtrent kastet inn i bilen og vi raste avgårde til veterinær. Nåja…. raste og raste… det gikk ihvertfall godt over fartsgrensa, det kan jeg love dere. Jeg ringte til min faste veterinær mens vi kjørte, og de skulle la oss få komme inn med en gang vi kom frem.

Ebbie var klar i toppen da vi kom fram til Torill hos Dyrlegene, og hun hoppet lett og elegant opp på benken. Nå hadde øyelokket begynt å blø, og det så ikke så fint ut, syntes jeg. Flinke, snille Ebbie. Hun lot Torill undersøke, vaske, dryppe øye og øyelokk og jeg ble like rørt av henne, som alltid. Ebbie ble tatt med for dop og for å få sydd såret, og jeg dro hjem med Pia og Fant. Etter et par timer ble jeg oppringt og reiste for å hente henne. Ebbie ble vekket opp da jeg kom, og Torill undersøkte øyet og stingene en gang til, før vi reiste hjem igjen. Ebbie lot seg villig undersøke denne gangen, også, og hun imponerte meg nok en gang. Makan til snill jente, har jeg aldri vært borti før.

IMG_3978
Det var innmari godt å komme hjem til sofaen utpå kvelden, synes Ebbie-mor!

Ebbie kom hjem med smertestillende tabletter, antibiotika og øyesalve. Hun har sydd to sting over øyet og to sting langs kanten på øyet. Jeg vasker øye og øyelokk når det trengs og hun får smertestillende når jeg ser at hun har behov for det. Hun dulter borti bord, stoler osv, med kragen sin, så jeg har flyttet litt på enkelte ting, for at det skal bli lettere for henne å gå med skjermen. Stingene blir tatt etter 10 dager, og foreløbig ser såret fint ut. Det er hovent og sikkert ganske ubehagelig for Ebbie, men dette skal nok gå bra.

IMG_3983

Nå skal det spesialbestilles bur til alle tre hundene, noe jeg har tenkt på å gjøre ganske så lenge. Stakkars Ebbie, som ble offer for min sendrektighet.

Ebbie og jeg skulle vært på søkskurs/aktiviseringskurs denne helga, men det ble det ikke noe av da. Det viktigste er at Ebbie får godt stell og at hun kommer fra dette uten skader på øyet. Kurs kan vi delta på en annen gang.

Agility!!

En av de hundesportene Ebbie og jeg enda ikke har prøvd oss på, er agility. Jeg har tenkt at ryggen min ikke klarer den treningen, fordi den inneholder så mye løping. Etter å ha pratet med folk som driver med denne hundesporten, tenkte jeg at jeg allikevel kunne prøve meg. Som aktivisering trenger det jo ikke å bli så stor belastning og det er mye grunnleggende trening (grunnferdigheter) som også en dårlig rygg, kan tåle.

Agility er en sport som alltid har tiltalt meg, og som jeg har hatt lyst til å lære mere om. Jeg har også trodd at Ebbie ville ha likt agility, fordi hun elsker fart og spenning. «Vanlig» lydighet er hun jo ikke så innmari glad i, for det blir for stivt og stramt for henne.

Birgitta og Tia, Ebbie og jeg hadde derfor bestilt en privattime med Anne – Christine i Asker Hundeklubb og vi hadde vår første time fredag. Jeg var litt skeptisk, fordi vi skulle trene inne i et drivhus i Lier, og drivhuset i Drammen, nekter Ebbie å trene i. Der er det nok så mange lukter og annet som forstyrrer henne, og jeg hadde derfor den erfaringen friskt i minne. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg, heldigvis. Etter at hun hadde kommet inn og fått snust litt og gjort seg kjent, jobbet hun som bare det.

Vi trente på grunnferdigheter av forskjellige slag, og både Ebbie og jeg hadde det utolig artig. Vi sprang sammen og gjorde det vi fikk beskjed om å gjøre, og hun falt ikke ut en eneste gang. Tia og Ebbie trente hver sin gang, og Ebbie kom inn i drivhuset med positiv innstilling hver gang det ble hennes tur til å trene. Tia var også kjempeflink og Birgitta lo like mye som meg når det var deres tur til å trene.

Det var skikkelig flott å ha en instruktør på bare Birgitta og meg, for jeg liker å bli skikkelig veiledet når jeg trener. Anne – Christine var flink til å forklare hva vi skulle trene på, og hun kom også med tips og forslag underveis i treningen.

Nå har vi fått lekse og trene på til neste fredag, for da skal vi ha en ny time. Det blir mye lekser om dagen, for Pia har sine på sitt kurs og Ebbie har sine søks/triks-lekser + nå agility leksene sine. Fanterampen skal også ha sitt, og i dag har jeg tenkt at han skal få gå et spor.

RIKTIG GOD HELG!!!

Freestylekurs i Frognerparken!

Tirsdag kveld holdt jeg nok en kurskveld i freestyle. Det er flott å holde kurs i Frognerparken, men nå begynner det å bli mørkt utpå kvelden, merker jeg. Det var fem eiere og hunder som dukket opp, mens tre stykker nok hadde tatt høstferie.

Vi begynte å trene på musematte. Dette gjør vi for at vi skal få hundene til å jobbe på avstand. Ebbie viste «gangen» i dette, og viste også hvordan vi skal få hunden til å gjøre en øvelse noen meter fra fører.

Ekvipasjene var så flinke, jeg ble virkelig imponert. Vi hadde trent på musematta første kurskveld, og hvilken fremgang de hadde tirsdag kveld. Alle kunne nå springe ut til matta og tråkke på den. Jeg tror alle fikk hunden til å gjøre et moment på matta, når denne lå på flere meters avstand. Kjempeflott!

Vi trente på «bukke». Ebbie viste hvordan vi trener på denne øvelsen, hvordan vi skal få hundene til å stå og holde posisjonene lengre og hvordan vi skal klare å reise oss opp i stående stilling, mens hunden fortsatt bukker. Husk frisignal!!

Ellers satt vi sammen flere moment til litt lengre kjeder. Her jobbet deltagerne med de øvelsene som hundene «nesten» hadde inne, og øvelser som de kunne. De prøvde seg fram og fant noen ganger ut, at de måtte linke dem sammen med andre moment.

Ebbie er så flink, hun ligger i buret sitt og venter når hun ikke skal være med og vise øvelsene. Hun bjeffer noen ganger, men bare fordi hun veldig gjerne vil ut og trene. Nå er hun i skikkelig godt «trene-humør», derfor blir jeg litt glad (høres kanskje litt rart ut) når hun bjeffer. Ebbie og jeg tok en trenngsøkt etter at kurskvelden var slutt. Det syntes jeg at hun fortjente, flinke jenta.

Ebbie er en super «vise-øvelser-på-kurs-hund», og hun gjør det lettere for meg når jeg underviser. Nok en flott kurskveld!

KJÆRE, KJÆRE EBBIE-MOR!!

GRATULERER SÅ MASSE MED 5-ÅRS DAGEN, KJÆRE EBBIE!!! 
Vi er så innmari glad i deg, alle sammen!
 
 
Du gir oss så mange gleder og beriker livene til alle i familien. Jeg er så innmari glad for at det var nettopp DU som kom til oss for 3,5 år siden. Takk for at du er den du er!!! Du er helt spesiell og jeg nyter hver dag sammen med deg.
Det blir nok noe ekstra godt på deg seinere i dag, selv om du allerede har fått litt kjøttkake i frokosten din og et lite sjokoladekake-stykke!!

Fornøyd minus!

Rally-lydighet videregående kurs, Ebbie og meg, Lørenskog Hundeklubb – helgekurs fra kl 10 – ca kl 15.30 begge dagene.  Fant og Pia ble også med oss, for da fikk de ihvertfall en luftetur midt på dagen. Her var det nemlig ingen hjemme i dag. Arne har jobbehelg, og jobbet  fra kl 06.00 til kl 17.00, og det ble litt lenge for F. og P. å være alene syntes jeg. Jeg reiste ihvertfall tidlig, slik at alle hundene fikk lufta seg i en skog ved Lørenskog Hundeklubb.

Vi var ni stykk eiere, 8 voksne damer og en mann. og to flinke instruktører. Lørdagen var planen å lære oss eiere alle skiltene i klasse to, trene dem inn med hund, og deretter gå to baner, to ganger pr hund pr bane.

Vi fikk forklart alle skiltene, så tørrtrene vi dem uten hunder, deretter tok vi ut hundene og trente ett og ett skilt med dem. Dette synes Ebbie var helt all-right og hun jobbet veldig bra. Det ble mest goddis belønning nå, og i ettertid lurer jeg kanskje litt på om jeg heller skulle lekt mere med henne?

Vi ble delt inn i to grupper og jobbet med en bane hver. Vi briefet banen, slik at den «satt» hos oss tobeinte. Deretter gikk alle en bane hver, mens instruktøren så på og veiledet og kom med kommentarer etterpå. Ebbie klarte hele banen, men jeg merket at hun var dempet og treg under utførelsen av alle skiltene. Ebbie gjorde ingen feil, men hun var treeeeg. Hun har jo så mye sprut og fart i seg. Dette merket nok Ebbie, hun er jo utrolig vàr på meg og bare hvordan jeg puster. Den andre gangen vi skulle gå banen, gikk det helt galt. Hun var enda treeeeeegere og kom ikke etter meg når vi skulle gå til skiltene. Jeg stoppet opp og tenkte å avslutte og heller leke med henne i banen. Heldigvis hadde jeg en kjempeflink instruktør som mente akkurat det samme og som faktisk stoppet oss akkurat når jeg også hadde tenkt å stoppe. Vi lekte litt, tok to skilt, lekte litt igjen og gikk deretter ut av banen. Ebbie fikk hvile i bilen mens vi hadde en pause mellom bane en og to.

Bane to ble briefet av oss eiere først, før vi skulle gå med hundene. Da ekvipasjen før oss skulle gå, tok jeg Ebbie ut av bilen, og luftet henne godt. Jeg lekte med henne og belønnet bittesmå, enkle moment: sitt/bli, rygge litt, jeg lekte en-to-tre med henne (skal forklare hva det er en annen gang), og hun virket litt mere «på» nå. Banen gikk mye bedre, faktisk, men hun tullet ved ett par skilt. Hun forvekslet det litt med freestyle. og begynte å gå «mellom» og å bruke et skilt som target. Jeg lo litt av henne da. Etter dette, fullførte vi banen i god stil.

Før vi gikk siste banen, lekte jeg enda mere med henne og følte at hun var ivrig og glad, og gikk deretter rett inn og begynte på skiltene. Tida begynner når START skiltet passeres, og hva jeg gjør før den tid, blir ikke bedømt. Jeg startet ikke med henne i utgangsstilling, for da trekker hun paraleller til teknisk lydighet, noe hun ikke er så innmari glad i. Vi gikk faktisk hele banen uten feil (dvs. jeg gjorde en liten feil og hadde det vært konkurranse, hadde jeg repetert øvelsen. Noe som hadde gitt meg 3 poengs trekk). Ebbie var faktisk god å gå med og fulgte villig med på både kommandoer og håndtegn. Jeg oppmuntret henne mens vi gikk (det gjør jeg alltid) og gleden var stor, da vi gikk i mål. Vi gikk ikke denne banen flere ganger. Det gjelder å stoppe når det går som best, og jeg ønsker at Ebbie skal huske plassen, skiltene og rally`n som noe positivt, når vi kommer til plassen søndag.

Ellers er Ebbie veldig grei å ha med seg, som vanlig. Hun kunne slappe av (vel, vel…. hun prøvde seg stadig på å rygge…) sammen med meg ute sammen med de andre deltagerne og deres hunder. Det synes jeg er veldig koselig, nemlig.

I kveld skal jeg lese på  klasse 3 og elite øvelsene. Det har jeg fått i lekse å gjøre, slik at jeg har litt kjennskap til disse skiltene når vi skal trene på dem i morgen. Akkurat nå sover alle her hjemme, og jeg er også trøtt og sliten. Det er godt å sitte i sofaen etter en god treningsdag, synes jeg. 

Ei inspirerende freestylehelg!

Kurset med Frida Binette er over, og Ebbie og jeg har hatt ei super helg. Vi hadde teori og praktisk trening omhverandre, akkurat slik jeg liker det, og Ebbie var helt med begge dagene. Søndag kl 16.00 var både hun og jeg så slitne, at vi sto over den siste øvelsen. Her trenes det rygging ved hjelp av grinder.

Jeg ble pushet videre i øvelser vi har sånn nogenlunde inne, fikk et par nye måter å trene inn noen øvelser på, og jeg kom igang med nye triks. Jeg merker at jeg har problemer med å komme meg videre i treningen, og her var Frida virkelig til stor hjelp. Hun pushet meg og Ebbie slik at vi faktisk hadde en utvikling i «gamle» øvelser og hun viste oss nye måter å bruke gamle triks på. Kjempeflott!!

Når vi hadde teori og ellers når Ebbie skulle hvile seg litt, lå hun stille og rolig i buret sitt, uten en lyd!!! Det var så deilig og avslappende for meg, og godt for Ebbie å få slappet litt av, også.

Jeg tenker på hvordan Ebbie var den aller første treningsøkta vi hadde da hun kom til meg for tre år siden (herregud så fort som tida har gått). Vi gikk inn i garasjen på Granfoss, Ebbie så de andre hundene og begynte umiddelbart å gå i ring rundt meg i en rasende fart, hun bjeffet og var helt umulig å få kontakt med. Det gikk med mye tid til kontakttrening på 20 meters avstand fra andre hunder det første året, og sakte men sikkert er vi kommet dit vi er i dag.

Mandag, og jeg kjenner at jeg er litt sliten etter helga. Nå skal vi ut på tur i Maridalen og så skal jeg noen timer på jobb. Hei og hopp til alle der ute.