Smeller-trening og triks på en kald dag.

I dag har det har vært så kaldt ute ( – 16 grader) at jentene ikke har orket å gå på tur. De har bare såvidt vært ut i hagen noen små turer, før de ville inn igjen. På en slik dag, er det viktig at de får litt mental trening i stedet for. Jeg fant ut at vi kunne trene litt smeller, for det er kjempefin mental trening.

Her har de fått på seg «arbeidsverktøyet» sitt:

IMG_2557

IMG_2556

Jeg har funnet frem rengjorte bokser og te-posene som vi skal benytte oss av.
IMG_2560
Godbiter er kuttet opp og klikker er funnet frem. Jeg synes det er veldig effektivt å bruke klikker når jeg trener på dette, fordi jeg ønsker å fortelle jentene i nøyaktig riktig sekund, når de utfører riktig atferd.
IMG_2563
Banen er klar
IMG_2583
Det er viktig for hundene, å finne ut hvilken lukt de skal søke etter. I dag skulle de søke etter te. En te-pose ligger i plastposen og er den samme som ligger i den ene boksen i banen. Det er den boksen som de skal finne og markere. I de andre fem boksene ligger det ingenting.
Klikk og godbit for hver gang Ebbie tar snuta frivillig opp i posen og lukter på smelleren. På denne måten finner hun (og Pia) ut hvilken lukt de skal søke etter.
IMG_2573
Pia fant riktig boks og markerte veldig fint
IMG_2571
Det samme gjorde Ebbie-mor
IMG_2580
Litt trøtte ble de heldigvis av denne treningen. Vi tok like godt og trente på noen triks i tillegg. Det gikk i forskjellige måter å rygge på: rundt meg, rygge slalom mellom beina mine når jeg gikk bakover (vanskelig øvelse) og rygge fra meg i front. Vi trente også på å sitte «bamse» når jeg sto bak dem + poteløft (løfte en og en pote når jeg sto foran dem og løftet beinet mitt). Etterpå satte vi sammen noen øvelser til en liten dans. Da ble vi varme, alle tre.
Jentene måtte jobbe en og en og det synes de alltid er veldig vanskelig. Det er ikke like enkelt å sitte å se på at den andre hunden jobber og blir belønnet. Det krever selvkontroll og konsentrasjon. Den som sitter og venter, får også mye belønning underveis.
Å trene smeller er kjempemorsomt og en super aktivitet for hundene. Det gjelder all slags søks-trening forøvrig. Hundene får brukt det viktigste organet som de har, nemlig snuta si.

4. desember. Straffe/korrigere eller belønne hunden

Jeg har tatt et valg i min hundetrening. Jeg prøver etter beste evne å benytte meg av såkalt positiv forsterkning når jeg trener med, eller når jeg er sammen med hundene mine.

Det betyr ikke at jeg ikke er tydelig og at jeg ikke setter grenser. Hundene mine har ikke «fri oppdragelse». Jeg rettleder og veileder dem gjennom å være positiv og tydelig og jeg påfører dem ikke straff i treningen eller i hverdagen ellers.

Her kan du lese hvorfor:

STRAFF.

= å tilføre et ubehag i treningen.

  • Klype/dra hunden i øret eller nakken
  • slå hunden
  • rykke hardt i halsbåndet
  • legge hunden i bakken og holde den nede
  • presse snuta hardt sammen
  • lugge i pelsen

–  og andre ting som er ubehagelig for hunden.

KONSEKVENSER:

  • Hunden kan bli demotivert
  • aggresjon som rettes mot eier
  • den øker avstanden til eier og vil helst ikke være nær eieren sin
  • redsel
  • stress/uro
  • hunden kan bli passiv

POSITIV FORSTERKNING.

= å tilføre et gode, belønne hunden.

  • med godbiter
  • leke med hunden
  • leke sammen med hunden med leker
  • klapp, kos og rose
  • «god og glad» stemme

–  og andre ting som hunden din liker. Husk at det er hunden som skal «fortelle» deg hvilken belønning som den foretrekker.

KONSEKVENSER:

  • hunden blir motivert
  • den vil elske å jobbe sammen med deg og å være nær deg
  • den blir trygg
  • hunden blir glad
  • hunden blir aktiv og tar del i sin egen trening
  • den er ikke redd for å gjøre feil.

IMG_2480

3. desember. Håndtarget som innkallings-signal, del 2

Å SETTE KOMMANDO PÅ INNKALLINGEN.

Når hunden kommer hver gang og berører hånda di kan du begynne å sette på innkallings-kommandoen. Husk at det å vise frem hånda, allerede er et innkallings-signal.

Velg et signal (et ord, en lyd) som du vil bruke som kommando på innkallingen din.

  • Start med å ha hunden foran deg, vis håndflata til hunden og si kommando-ordet når hunden berører hånda di. Du starter altså helt fra scratch igjen, men nå med en kommando når hunden toucher hånda di. Gjenta dette noen ganger. Belønn i hånda som hunder din berører.
  • Så går du over til å belønne med å kaste belønningen tre-fire meter fra deg. Vis håndflata til hunden og når den er på vei inn til deg (i bevegelse mot deg), sier du kommandoen som du har valgt. Vent til hunden kommer inn og berører hånda di, så kaster du belønningen noen meter fra deg igjen. Gjenta noen ganger.
  • Løft hånda igjen mot hunden og si kommando-ordet akkurat i det du ser at hunden skal til å springe mot deg og hånda din. Belønn som ovenfor. Repeter noen ganger.
  • Siste trinn er å løfte hånda mot hunden og si kommando-ordet før hunden har begynt å komme inn til deg. Gjenta noen ganger. Ser du at det blir vanskelig for hunden å komme nå, går du litt tilbake i treningen.
  • Test kommandoen i gradvis vanskeligere situasjoner og på alle de plassene som du ønsker at kommandoen skal «sitte».

 

Hvis du må si innkallings-signalet ditt to – tre ganger før hunden kommer inn til deg, er ikke signalet godt nok innarbeidet. Da må du gå tilbake i innlæringen og repetere punktene ovenfor.  Det er viktig at du legger opp treningen, slik at hunden lykkes. Hev kriteriene (gjør det vanskeligere) når hunden er flink, og senk kriteriene (gjør det lettere) hvis hunden ikke gjør som du har planlagt.

Du trenger ikke å sette kommando på innkallingen med håndtarget, men jeg har gjort det med mine hunder. Da blir innkallings-kommandoen forsterket (jeg jobber jo med flere måter å forsterke kommandoen på), og hundene kommer selv om de ikke ser meg og hånda mi.

Når du skal bruke håndtarget som innkalling, må du først få kontakt med hunden og deretter vise frem hånda. Du kan rope hundens navn, eller rope «kontakt-kommandoen» din. Har du gått på kurs hos meg, har vi jobbet med å sette navn på at hunden tar kontakt.

Fanterampen min er nå blitt 12 år og hører nesten ingenting. Nå har jeg virkelig stor nytte av å bruke håndtarget som innkallings-signal. Klarer jeg å få kontakt med han (jeg roper navnet hans ganske høyt) og vil at han skal komme inn til meg, viser jeg bare hånda mi og så kommer han. Jeg vinker litt med hånda også, slik at han lettere skal se at jeg viser frem hånda.

Husk at du må tilby hunden en kjempegod belønning, ikke bare en liten godbit, når du trener innkalling. Det skal lønne seg for hunden å komme til deg.

2. desember. Håndtarget som innkallings-signal. Del 1.

I år lager jeg en julekalender. Jeg legger den ut på facebooksidene til hundeskolene mine og også her på bloggen min. 1. desember`s luke, er en privattime til halv pris (kr. 300,00). Timen blir trukket 24. desember.

I dag gjelder innlegget håndtarget som innkallings-signal.

HÅNDTARGET.

Prosessen for å lære hunden å berøre håndflaten vår, ei kjegle, en post-it lapp og f.eks ei musematte er veldig lik. Bare fantasien setter grenser for hva du kan lære hunden din å berøre. Noen bruker target når de trener lydighet, apportering, agility, freestyle, rally-lydighet og til å f.eks. lære hundene å slå på/av lyset, lukke skuffer og å komme på innkalling.

Jeg bruker en klikker i treningen, for da er det mye lettere å få riktig timing på belønningen. Hunden blir veiledet på aller beste måte.

images

Å LÆRE INN HÅNDTARGET.

  • Start med hånda på ryggen, hunden står foran deg (du skal IKKE kommandere hunden i en «sitt» eller noe annet), ta fram hånda med håndflata mot hunden. Hvis hunden kaster et blikk på hånda di: si belønningsordet ditt (eller klikk), hent belønningen med den andre hånda fra lomma og legg den i hånda som hunden skal touche. Ta deretter hånda bak på ryggen igjen, og start på nytt.

Hvorfor jeg gir belønningen fra hånda som hunden skal touche, er for å gjøre den hånda mere interessant for hunden.

OBS: ikke stikk håndflata inn i ansiktet på hunden. Da jobber du og ikke hunden. Det er hunden som faktisk skal velge å berøre hånda!  Ha belønningen skjult i lomma eller i den andre hånda, som du har gjemt for hunden bak på ryggen. Hunden skal ikke se belønnningen nå. Alt fokuset skal være på deg og hånden som du viser frem.

  • Ta fram hånda, hunden kaster et blikk og beveger seg litt mot hånda, si ditt b.o./klikk, belønn på måten som beskrevet over og ta hånda bak på ryggen igjen.
  • Hold fram hånda, når hunden berører den, sier du b.o/klikker og belønner. Repeter dette noen ganger.
  • Noen hunder snuser på hånda med en gang du strekker frem hånda. Gjør hunden det, sier du belønningsordet ditt/klikker når snuta er i hånda, og belønner. Da hopper du over treningen som er beskrevet over dette punktet.
  • Så snart hunden setter snuta i håndflaten når du strekker ut hånda (den har begynt å skjønne øvelsen), gjør du det litt vanskeligere for hunden. Du skal nå starte med å bevege hånda di litt bort fra hunden. Kun ca 10 cm. ikke lengre. Det er viktig å ikke gå for fort frem på dette punktet. Går du for fort frem, vil innlæringen bli dårligere og den vil gå mye saktere fremover. Når hunden følger etter hånda di + setter snuta i hånda, sier du b.o./klikker og belønner. Repeter noen ganger mens du beveger hånda di til høgre og venstre, opp og ned. Husk kun ca 10 cm. forflytning først. Når det går bra på den avstanden, hever du kriteriene litt etter litt.
  • Neste skritt er at du går et par skritt bakover og strekker ut hånda. Nå skal hunden berøre håndflata de i bevegelse. Ikke gå for langt, øk lengden hunden må følge etter det, veldig forsiktig. Et lite skritt ad gangen. Ta fire-fem vellykkede repetisjoner med kun ett skritt i bevegelse fra hunden. Når dette fungerer, kan du legge til et skritt til. Gjør 4-5 vellykkede repetisjoner nå også, før du beveger deg et par skritt til. Sakte og god innlæring, gir best og varig resultat.

SLIK ER STARTEN PÅ ØVELSEN «INNKALLING M. HÅNDTARGET».

Til nå har du gitt belønningen fra hånda di. Neste skritt nå, er at belønningen skal kastes to-tre meter fra deg, etter at du har sagt b.o./klikket. Da vil hunden være på litt avstand fra deg, når neste repetisjon starter, og den vil måtte gå mot deg for å repetere treningen.

  • Vis hånda di til hunden, når den snuser på hånda di, si b.o./klikk , kast belønningen fra deg (ikke så langt de første gangene + at hunden må se hvor belønningen havner) og så venter du til hunden har funnet og spist belønningen sin.
  • Når du ser at den tar kontakt med deg/ser på deg etter at den har spist beønningen sin, viser du frem hånda igjen og repeter forrige punkt. Dette gjør du noen ganger, til du ser at hunden har skjønt at den skal komme helt inn og touche håndflata d på nytt.
  • Nå kan du øke lengden mellom godbiten og deg. Kun litt og litt ad gangen. Når hunden har touchet hånda di, du har sagt b.o./klikket og kastet belønningen fra deg noen meter, skal du rygge et par meter FRA hunden. Nå blir avstanden enda litt større og hunden får lengre avstand til deg og neste repetisjon. Gjenta noen ganger og øk lengden sakte med sikkert.

Tren i korte økter, og slutt før hunden går lei. Det er viktig. Vi ønsker ikke at hunden skal bli så sliten at den gleder seg til å få pause. Vi skal avslutte før hunden går lei og når den jobber og er glad. Da vil pausa være kjedelig og treningen morsom.

I morgen skal jeg skrive om hvordan du praktisk kan benytte håndtarget som innkallings-signal.

LYKKE TIL, hilsen Hilde.

Passering, fri-signal og innkalling

På kursene mine trener vi mye på fri-signal. Det er sikkert mange som synes at jeg maser mye med det, men det er fordi det er en så utrolig nyttig kommando. Jeg vil kunne bestemme hvor lenge hundene mine skal bli i en posisjon (sitt, dekk, stå, stopp og vente bl.a.) og hundene mine skal vite når de kan få lov til å gå ut av den posisjonen som de er i. Mitt frisignal er «værsågod». Hvis jeg vil at hundene skal gjøre noe bestemt etter at de har ventet i en posisjon, virker også «kom», «gå fint» og andre kommandoer som et fri-signal.

Her om kvelden gikk jeg på kveldstur med Pia og Ebbie. De er stort sett greie å gå med, men kan oppføre seg litt «rampete» innimellom. Da drar de veldig i båndet, bjeffer litt og hører ikke så veldig godt på meg. I et kryss kom det ei dame gående, med en toller-gutt i bånd. Toller-gutten dro mot oss, la seg nesten ned og eieren hadde problemer med å få han med seg. Jeg kommanderte «vente» til Pia og Ebbie og de stoppet fint opp foran meg. Jeg gikk et skritt nærmere, slik at båndene deres ikke var stramme. Jeg ønsket at de skulle stå stille av egen fri vilje og ikke av at jeg sto og holdt dem igjen i båndet. Da ble det på en måte deres valg og de som styrte situasjonen.

Jeg roste dem for at de stoppet og ba dem igjen om å «vente». Jeg pratet høyt til dem, slik at de skulle ha mulighet til å høre meg. «Samtalen» vi hadde, hørtes omtrent slik ut: «vente», deretter en liten pause, så sa jeg «fint, flinke jenter». Dette gjentok jeg helt til tolleren hadde kommet seg avgårde. Deretter sa jeg «værsågod», rygget bakover og fikk med meg jentene. De fikk mye ros og godbiter og så fikk de lov til å gå og snuse der tolleren hadde gått. Å snuse der tolleren hadde gått, ble også en belønning for jentene. Slike belønninger kaller jeg for «life-rewards».

Hvorfor jeg rygget bakover før jeg belønnet jentene, er fordi jeg ikke vil at de skal styrte avgårde etter fri-signalet sitt, og også fordi jeg vil at de skal tenke «bakover» når de er under «vente/stå/stopp-kommandoen» sin.

Hvis ikke Pia og Ebbie hadde stoppet opp da jeg ba dem om det, men fortsatt fremover og dratt i båndet mot hunden, hadde jeg rygget og fått dem med meg ved å si navnene deres (eller en annen kontakt-kommando). Deretter hadde jeg fått dem ned i en «sitt» og stått foran dem. Dvs. at jeg hadde hatt ryggen mot toller-gutten og jentene hadde hatt utsikt til toller`n. Slik har jeg trent mange ganger før, men nå er vi antageligvis kommet til neste kriterie, som er «vent ved siden av meg/foran meg og gå videre når dere får fri-signalet deres».

Vi gikk videre på kveldsturen. I en oppkjørsel hører jeg at en mann roper på hunden sin, men den hørte ikke etter og kom i full fart mot Pia, Ebbie og meg. Det var en blandingshund og jeg tror nok at den veide ca 30 kg. Jeg liker ikke å få hunder «tredd» innpå oss, og kjente at jeg ble litt irritert. «Pust med magen, Hilde», sa jeg til meg selv.

Jeg stoppet opp og ventet for å se om eieren kom, men han kom ikke med en gang. Da slapp jeg båndene, gikk med tydelige skritt bort fra hundene og snudde meg ikke før jeg hadde gått ca 20 -30 meter fra dem. Da snudde jeg meg rundt, ropte mitt «super-innkallings-signal» og løftet armene høyt. Det at jeg løfter armene høyt, er et signal om å komme og leke. Jentene kom som ei kule og den store hann-hunden fulgte selvsagt med. Da kom eieren ut på veien og han måtte fint komme til meg for å hente hunden sin. Jentene fikk enda mere frolic, ganske mange faktisk og mye ros. Ja, «super-innkallingen» virket som den skulle. Hurra!!

Den aller beste belønningen som mine hunder vet om, er å leke med meg. Jeg har lagt bort noen leker, som er de aller beste hundene vet om, og disse bruker jeg kun når jeg trener «superinnkalling». Da blir disse lekene som et «knapphetsgode» å regne. Hvis de ligger fremme hele tida, vil de ikke bli så spesielle for hundene. Da vil lekene fort miste sin «verdi».

Her er Pia med en av de aller beste lekene som hun vet om. Her har vi «drakamp».

cropped-p10304903.jpg

Fant elsker leverbiter 🙂 Denne ballen i ei snor, er også en stor favoritt. Aller helst liker han leker med skinn, for han er jo en skikkelig jakthund, må vite 😉 P1030436Ebbie er også glad i å leke «drakamp» med meg. Denne leika er en stor favoritt.P1030473Nam..nam… Her får hundene goddis på tur, etter å ha kommet på innkalling. De får ikke bare en liten godbit, men ganske mange. Det skal virkelig lønne seg å komme når jeg roper. De skal også komme helt inn til meg, og ikke stoppe flere meter fra meg.

IMG_2608

Fant med en av mine «fingerlause». Hvis jeg ikke har med meg noen belønning ut på tur (noe som er ytterst sjelden), finner jeg gjerne noe annet som jeg kan bruke. Da er vottene eller hanskene mine, en kjempefin belønning.

IMG_0809

Det er viktig at trene inn «super-innkallingen» med den aller, aller beste belønningen som hundene vet om. Da får innkallings-signalet en helt spesiell betydning. Hva som er den aller beste belønningen for hundene, variere litt over tid. Det er det viktig å ta høyde for. Bruker du den samme belønningen hele tiden og veldig ofte, kan noen hunder gå lei. Da virker ikke den belønningen som en super-belønning lenger.

Øvelse gjør mester, ut og tren!

Tur langs Tunhovdfjorden og SNØ :-))

Mandag gikk «jentun» og jeg en kjempetrivelig tur langs Tunhovdfjorden. Det var snø på fjelltoppene og et par varmegrader. Deilig gå-temperatur, synes jeg.

Det var så fint å se snø på toppene

IMG_2217

IMG_2235

Pia og Ebbie koste seg. De er enkle å ha med seg og holder seg rundt meg. Det pleier å være mye reinsdyr der vi går, derfor gikk de med båndene etter seg. Da er det enkelt å holde dem igjen, hvis de eventuelt skulle springe etter dem. Særlig Pia har et stort jakt-instinkt. Hun springer ikke langt, men jeg liker ikke at hun jakter når vi ikke er så innmari langt fra veien.

IMG_2230

Pia elsker å lete etter pinner, og her har hun funnet en liten en.

IMG_2220

Fineste Ebbiemor ❤

IMG_2222

IMG_2219

Tirsdag morgen og avreisedag. Da våkna vi opp til at det var snø i vinduskarmen på soverommet 😉 Det var skikkelig ruskevær, med vind og snø og det la seg på vinduet i stua. Jeg venta egentlig bare på at julenissen skulle dukke opp.

IMG_2239

Pia er like lite glad i snø som Karoline, hihi….. Her står hun på tre bein!

IMG_2241

Ellers synes jeg at det er kjempeflott med snø. Det blir så rent og pent og så lukter det så innmari godt ute. Det er bare å kle godt på seg, så er det deilig å være ute.

IMG_2242

Det er så fint å se kontrasten som er nå, snø på bakken og et vann fritt for is.

IMG_2243

Nå reiser jeg hjem til Jar og til tre jobbedager på kontoret. Siste kursdag på Nes, er førskommende lørdag. Da skal jeg holde et lite intro kurs i blodspor. Jeg håper at været blir bra og at det ikke er kommet for mye snø.

Lørdag på Solbu

En lørdagskveld kan brukes til mye rart 🙂 Denne kvelden ble brukt i freestylen`s tegn. På sensommeren fikk jeg en forespørsel om jeg hadde lyst til å holde et freestylekurs for 4 venninder og det sa jeg ja til. Jeg driver Bærum Hundeskole og det er via den hundeskolen jeg holder kursene mine, når jeg er hjemme på Jar.

Jeg satt meg ned med alt jeg har av freestylenotater, kursnotater, bøker + prosjektoppgava jeg måtte gjennomføre, for å bli godkjent instruktør i freestyle. Norge har ikke sin egen fs-utdannelse, derfor måtte jeg til Sverige for å ta den. Det er noen år siden nå, men alle notatene og all info vedr. utdannelsen, har jeg tatt godt vare på. I tillegg har jeg deltatt på flere kurs i freestyle, med utenlandske, kjente instruktører.

freestyle forb

Bøker og notater ble spredd rundt, og så var det bare å gå i gang. «Gamle» kurs ble revurdert, noen av øvelsene/triksene ble gjennomgått og noen nye varianter av triksene ble lagt inn i kursopplegget. Jeg skrev inn leselekse i «klasserommet» og oppdaterte et par andre artikler.

Freestyleforberedelser

Vi er å heldige at vi skal være inne i et lokale og trene, og det skal bli veldig godt. Da slipper jeg å bekymre meg for hvordan været blir. Vi skal bruke kurs-lokalene til dyrebutikken «4 poter» på Haslum.

Ellers var Pia så heldig at hun fikk ble med Andreas og Marianne, + staffen Bono på fjelltur. Pia hadde ikke hilst på Bono før og sa klart i fra at hun absolutt IKKE ville vite av noen flørting og annet. De fant fort ut av det med hverandre og koste seg på tur.

Her er Pia på Vardhovda, v. Rødungen.

Pia tur 1

Pia tur 2

Martine reiste fra Solbu lørdag formiddag og tok med seg Fant, mens Ebbie og jeg rusla litt rundt omkring på Buvatn. Vi hadde en kjempefin dag, alle sammen.