Fanterampen,  Ebbiemor og Pia :-))

Regn på Solbu.

Torsdag regnet det og det var mye vind. Vi fikk heldigvis lufta oss litt, hundene og jeg, før et kraftig regnskyll kom. Det er litt deilig med regn nå, synes jeg.

 

Jeg satt inne og gjorde litt hundeskole-kontorarbeid, før vi satt kursen til Nes. Jeg henta ei pakke på posten, fylte drivstoff på bilen og så reiste vi ned til Låplassen. Jeg vanna blomster både inne og ute og så rydda jeg i strikketøyene mine. Endel gamle prosjekt ble kasta, jeg kastet noe gammelt garn som jeg helt sikkert ikke kommer til å bruke, og så startet jeg på et nytt, lite strikkeprosjekt. Jada, det blir nye pulsvanter ….. igjen ;.)

IMG_5275

Onsdag kveld fikk vi overraskende besøk på Solbu av tvillingsøster Mie. Vi satt ute og koste oss, og da måtte selvsagt Ebbie også være ute.

IMG_5250

Fineste Ebbiemoren  ❤

Martine og Fant hadde vært på Kveldsro et par dager, og hun sendte meg disse bildene av gullgutten vår. Om 3 mnd. blir han 13 år. Det er helt utrolig!

IMG_5245

❤ ❤ ❤

IMG_5246

Det ble «ferdigpizza» til middag 🙂  Det er litt godt for ei husmor å ha det litt enkelt noen ganger.

Da jeg var på Låplassen hente jeg samtidig litt ved. Her på Solbu er det nå absolutt helt tomt for denslags. Det er så koselig å høre på lyden fra ovnen og å kjenne at varmen sprer seg i hytta.

Det ble en liten tur bort til Mie og Kjell på kvelden og vi koste oss med prat og litt vin.  Da jeg kom til Solbu igjen,  fikk hundene et godbitsøk i regnet før vi gikk inn og tok kvelden.

Privattime i Rally, litt egentrening og litt til :-))

Forrige uke, onsdag ettermiddag, reiste jentene og jeg til Låplassen igjen. Jeg jobbet på kontoret mandag, tirsdag og onsdag for å komme ajour med papirarbeidet.

Vi koste oss på Låplassen onsdag kveld, med litt lek og godbitsøk utover kvelden. Torsdag hadde jeg en privattime med en ekvipasje som ville trene Rally-Lydighet og få hjelp til noen spesielle skilt. Vi jobbet oss gjennom det og så satte jeg opp en bane tilslutt.

Det ble akkurat 15 skilt, og det er minimum antall skilt i kl. 1.

Ekvipasjen var kjempeflinke, de hadde super kontakt, det var mye glede og et veldig godt samarbeid. Dette kommer til å bli sååå bra 👏

Jeg lot banen stå og gikk banen med Pia og Ebbie. De klarte seg fint, selv om vi ikke hadde trent på «år og dag». Jeg trente litt enkel søk med Ebbie i tillegg og noen enkle triks. Hun orker virkelig ikke trene så mye lengre, Ebbie-min 💖 Hun er blitt 11 år nå, går på smertestillende hver dag og vi koser oss, så mye som vi bare kan.

Pia har en god energi når hun trener nå, og hun elsker å leke. Etter at hun hadde gått rally-banen en gang, trente vi litt «fri ved fot», «avstandskommandering», litt rygging, snurr og å bukke. De ble trøtte etter dette, begge to, og de slappet godt av etterpå.

Fredag reiste jeg til Jar igjen. Lørdag skulle vi i bryllup i Drammen, men vi rakk en tur til Haslum Kirkegård. Jeg besøkte grava til min mormor, morfar og onkel Bengt og jeg fortalte dem at et av oldebarna skulle gifte seg den dagen.

Fant kom til Jar og han var sammen med Ebbie og Pia mens bryllupet foregikk. Det ble en lang dag alene for dem, men Arne reiste hjem en tur for å lufte dem. De er voksne hunder og de greide seg bra. Gjett om de var glade da vi kom hjem. Det ble et godbitsøk ute og litt mat på dem. De sovna godt når vi endelig krøp til sengs.

Fanterampen var trøtt søndag. Det tok nok på å vente nesten hele lørdagen.

Søndagens tur gikk til Haslum igjen. Her er det oversiktlig og fint og båndtvang hele året. Jeg gikk derfor tur med alle tre samtidig.

Armene ble ganske lange noen ganger og dratt i alle retninger. Det var mye å snuse på, tydeligvis.

En liten pause, fikk vi til.

Søndag ettermiddag ble Fant med Martine og David hjem.

Mandag gikk Pia, Ebbie og jeg en times tid i Maridalen før jobb. Det var heldigvis ikke så veldig varmt, og litt kaldere i skyggen. Det ble en fin tur, på en sti hvor jeg ikke har gått altfor mange ganger.

I dag, tirsdag, har jentene og jeg gått en tur på Skytterkollen. Jeg har bare gått der noen få ganger de siste årene, for det er lettere for meg å gå i Maridalen før jeg skal på jobb. Det har skjedd mye der. Noe godt, som at det er tatt ut endel tømmer der, mens det gror igjen veldig mange steder. Der det før var en bred kjerrevei, er det nå bare en sti omringet av høyt gress. Jeg gikk der omtrent daglig med Marko over mange år, og jeg kjente meg nesten ikke igjen der.

IMG_5240IMG_5244

Vi møtte folk, unger og syklister og Pia og Ebbie er lette å håndtere. Jeg ber dem bare om å stoppe og så står de fint til de vi møter, har passert. Det er deilig. Vi møtte ingen hunder på turen i dag.

Mia blir innlemmet i flokken.

Mia er Andreas og samboer Marianne sin Staffordshire Bull Terrier jente på ca 4,5 mnd.

IMG_E4507

Hun skal være sammen med meg og mine tre, ei ukes tid. Andreas skal ha en velfortjent ferie, og Marianne skal jobbe.

Det ble ingen ny topptur i dag. Det blir litt vanskelig å gå tur med alle fire samtidig, og jeg kan ikke la et par hunder sitte i bilen, mens jeg tar med meg de to andre. Slik blir det ei uke frem i tid nå.

Pia er ikke så veldig glad i valper. Hun skjønner ikke helt hvor hun har dem. Hun hadde litt tilvenning til Mia i forrige uke, og det gikk sånn tålelig bra. Ebbie er så rund og raus, og synes at Mia er helt o.k. Ikke noe tull der i gården, nei.

Pia og Mia gikk noen turer alene sammen.

IMG_4503

Trøtte jenter etter turen i forrige uke  🙂 

IMG_4501

Fant er flink med valper og bruker språket sitt masse. Han kan nok brumme litt mye, synes Mia. Hun bruker språket sitt tilbake (hun har et fantastisk språk), og så jenker det seg til.
Det eneste er at Fant vokter på lekene sine, tingene mine, maten osv. Det har har ikke gjort det siste året med Pia og Ebbie, men nå er det jo en ny hund som er kommet inn. Det jobber jeg med nå.

For at Fant og Mia skal bli litt bedre kjent, gikk de en tur alene sammen onsdag. Jeg gikk først en liten tur med alle fire, deretter med Mia og Fant og så fikk Pia og Ebbie en liten tur til slutt.

Jeg prøvde å få Mia til å sitte ved siden av Fanterampen, men det gikk ikke så bra ;-))

Det var en trøtt gjeng som la seg til å sove i bilen, etter turene onsdag.

Pia og Mia ligger foran, mens Fant og Ebbie er plassert bak dem. Nå er det i hvert fall en skikkelig hundebil.

Her kan du se en liten snutt av hvordan det gikk da jeg gikk tur med dem alle sammen 😉

 

Dagens tur + prosjektet: «kortreist tur til fjell-topper».

I og med at jeg nå har to gamle hunder som begge to går på smertestillende, må jeg ta hensyn til turenes lengde og beskaffenhet. Fant blir 13 år om tre mnd., og Ebbie fyller 11 år i dag. Pia ble 7 år i mars og trenger mere mosjon og trening, enn de to eldste i flokken.

Jeg er litt lei av å traske i skogen nå og jeg trenger å forbedre kondisjonen min. I og med at jeg ikke kan gå så langt med Ebbie og Fant, har jeg startet et nytt prosjekt. Det har jeg kalt: «kortreist tur til fjell-topper». Jeg har laget noen kriterier som turene må oppfylle.

  • Bilturen til utgangspunktet for turen, må helst ikke overskride 45 minutter.
  • Det må være «grei» atkomst til fjell-toppene. Dvs det må ikke være mye myr og vanskelig terreng for hundene å gå i.
  • Toppene må ligge ca 30 minutters gange opp fra parkert bil.
  • Jeg må bli utfordret på kondisjonen min (dvs. oppover bakke).
  • Jeg har også tenkt at jeg ikke skal gå de samme turene så veldig mange ganger, men finne noen nye turer å gå.

Ebbie fyller 11 år i dag. Hipp, hipp hurraaaaa for den flotteste og snilleste jenta i hele verden 💖🔆🎉🎈Vi feira dagen med nok en fin tur. Turen oppfylte alle kriteriene som jeg skrev over, og alle tre hundene hang godt med.

Det står ikke noe navn på denne toppen, heller. Vi kjørte litt lengre enn i går, stoppet på  høgre side av vegen og gikk en skogsbilvei opp mot toppen. Skogsbilveien går mellom to vann, Langevatnet og Nordre Jernbutjønne. Vi stoppet opp på veien da vi kom mellom disse vannene, for der flata veien ut. Jeg hadde tenkt meg til en topp som lå på venstre side av veien, men der gikk det sauer og beita. Da ble det til at vi gikk opp på toppen til høgre da vi kom opp. Det var kjempefin utsikt, men det var noen trær som ødela for å få en helt perfekt utsikt.

Ebbie var den som ble mest sliten, stakkars.

Utsikt mot Tunhovd.

Mine gamle bestevenner ❤ 

 

Her ligger de på rekke og rad. Det er ikke et oppstillingsbilde. De la seg slik av seg selv.

Etter at turen var unnagjort, satt jeg de to eldste i bilen, mens Pia og jeg satt oss utenfor bilen og koste oss litt. Det er alltid litt trivelig å avslutte fine turer på denne måten, synes jeg.

Fant la seg til å sove i buret sitt med en gang vi kom ned, mens Ebbie la seg og slappet godt av.

Pia og jeg slappet av utenfor bilen, slik vi veldig ofte gjør når vi har god tid etter tur.

Alle hundene klarte seg bra, selv om de ble varme og slitne (Ebbie og Fanterampen). Turen tok ca 30 min. opp og 20 minutter ned.

 Vi gikk en fin tur i går (mandag) også. Da gikk vi sammen med tvillingsøster Mie:

Mandag våkna vi på Solbu. Det var overskya og 15 grader. Veldig deilig, synes jeg. Etter hagelufting, frokost på både to – og firbeinte, gikk vi en liten formiddagstur.

Vi gikk langs veien nedover mot Nes og oppover langs Buvatn. Det ble ikke så lange turen, men nok til at vi ble gode og varme, alle sammen.

Ved 13.00 tida kjørte jeg bort og henta Mie og så kjørte vi nedover forbi Langedrag og parkerte ved veien, like etter avkjøringen til Fjellset.

Jeg ville veldig gjerne ha litt utsikt på denne turen, men Ebbie og Fant klarer ikke å gå slike toppturer lengre. Derfor ble det denne turen. Ca 25 minutter opp, og 30 minutter ned igjen og jeg visste at vi kom til en topp, hvor vi fikk litt utsikt.

Det er flott utsikt fra denne toppen. Jeg har sett på flere kart, men den er ikke avmerket med noe navn.

Nutenutan sees bak Mie og «gjengen».

Tunhovd ligger i dalsida til høgre.

Vi ser Tunhovdfjorden og fjell langt i det fjerne.

Fant holdt på å hoppe utfor en skrent, fordi han så noen fugler langt i det fjerne. 

Da måtte gullgutten bindes godt fast. 

Ebbie-mor og Pia ❤ 

Mie koser seg og ser på utsikten. 

Det ble en akkurat passe tur for Fant og Ebbie. I morgen, tirsdag, fyller Ebbie 11 år. Vi skal finne en ny tur å gå da. Jeg blir litt lei av å gå de samme turene, så i morgen skal jeg finne en helt ny tur å gå. Hvor den gikk, leste du i starten av innlegget.

 

En varm og god sommer.

Ja, jeg lurte litt på om jeg skulle skrive «god» sommer i overskriften. Det kan antageligvis diskuteres utifra hvilke ståsted vi har. For meg er det litt «både-og» egentlig. Jeg synes det er nydelig å ha så mange flotte dager, selv om det er litt for varmt for meg noen ganger. Da emigrerer jeg til Solbu, for der er det tross alt litt mere luftig og ikke fullt så varmt.

Jeg har bada masse i Buvatn i sommer. Det ble målt til 22 grader i vannet for noen dager siden og det er noen år siden det ble målt slik temperatur i Buvatn.

Jeg pendler litt som vanlig, mellom Jar og Solbu/Låplassen. Fant har vært mye sammen med oss til nå, for David og Martine har jobbet mye. Han hører omtrent ingenting lengre, men han er blid og fornøyd og tuller og tøyser. Noen ganger kan det nesten bli litt for mye av det gode 🙂

Ebbie går på smertestillende hver dag nå, og det hjelper veldig både på kropp og humør. Hun er ikke helt smertelindret, men det tror jeg nok ikke at hun kan bli heller. Hun har forkalkninger og annet i rygg og bekken, og det får vi ikke gjort noe med. Hun blir 11 år i slutten av mnd ❤ Helt utrolig hvor fort tida går.

Pia er sitt vanlige jeg. Hun storkoser seg på Låplassen, for der kan hun gå ut og inn som hun vil og hun har kjempestor plass å bevege seg på. Det elsker hun. Hun liker å rusle litt rundt alene (akkurat som meg 😉 ) og er ikke så innmari glad i masse kos og styr. Hun er snill og go`og er enkel å ha med å gjøre.

Vi går turer når det ikke er så varmt. Dvs. på morgenen og/eller på kvelden. Hundene blir trøtte og slappe i varmen og det gjør jeg, også. Det er faktisk litt deilig å være på jobb på kontoret, for der er det ikke fullt så varmt. Jeg har heldigvis mulighet til å parkere i en garasje når jeg er på jobb. Hundene er jo med meg, og de må ha det kaldt når de er «ventehunder» i bilen. Ellers kunne de ikke ha vært med meg, men måtte ha vært alene hjemme.

Høstens kursplaner v. Nesbyen Hundeskole begynner å falle på plass. Det blir en travel siste del av august og september mnd., men så blir det stille. I år slutter jeg av høstens kurs på Låplassen etter høstferien. Etter det, blir det bare fire – fem onsdager for Innlandet Hundesenter sin hundetrenerutdannelse på dagtid. Der har vi innelokale å trene i, så det blir bra.

Denne helga er alle hundene og jeg på Solbu. Nå skal vi til Låplassen og vanne og å handle litt, før vi reiser hit opp igjen.

FORTSATT GOD SOMMER, fra Hilde og hundene.

Deilige sommerdager på Solbu :-)

Vi koser oss på Solbu nå. Det er altfor varmt på Nes/Låplassen for hundene, derfor har vi innlosjert oss her. Jeg reiser hjem til Jar et par-tre dager i uka for å jobbe, men etter det reiser jeg det forteste jeg kan opp hit igjen.

Jeg bader hver dag i Buvatn, og det er helt sikkert 18 grader i vannet. Det er fantastisk deilig 🙂

Fanterampen skal være sammen med oss de neste tre ukene. Martine og David er inne i en hektisk jobbperiode, og da passer det ikke at Fant er sammen med dem. De skal reise litt i jobben og Fant er gammel og trenger å være sammen med noen hele dagen.

Vi går morgenturer og kveldsturer. Ikke så lange, for det greier hverken Ebbie eller Fant. De går på smertestillende begge to nå.  Ebbie blir 11 år i juli og Fant er nå 12,5 år gammel.

«Unghunden»  Pia er bare 7 år gammel og hun kunne nok veldig gjerne ha tenkt seg både lengre turer og mere trening enn det hun får nå. Det er bare så vanskelig å la de to «gamle» bli igjen alene mens jeg tar med meg Pia. Både Ebbie og Fant er veldig avhengige av å være sammen med meg. Fant hører ingenting lenger og Ebbie har redusert hørsel. Det må jeg ta hensyn til.

Jeg legger ved noen bilder og filmer, så får dere et inntrykk av hvordan vi har det på Solbu om dagen.

Fanterampen er på flørter`n 😉 Tullebukken ❤

Formiddagstur.

Kveldskos på Solbu.

Et lite dikt til Solbu, en søndagskveld.

Solbu hilser meg blidt velkommen.

Buvatn blinker og bølger mot land.

Vannet lokker med myke toner,

det klukker og reiser seg, 

så blir det stille.

Vinter, vår, sommer og høst.

Årstidene synger med hver sin røst.

Vi kommer, vi reiser, vi er tilstede.

Mitt flotte Solbu som er slik til glede.

Her skal jeg være så lenge jeg kan.

Til siste båt blir trukket på land.

IMG_1098

Piamor går årets første spor.

Endelig er sporsesongen i gang.

Vi reiste inn i Ljøtelende søndag etter blodspor-intro`n på lørdag, for å legge spor. Her venter Pia og Ebbie på at jeg skal gjøre meg i stand og finne frem alle «remediene» som vi trenger for å legge et spor.

IMG_3663

Tunhovd har Norges flotteste sporterreng.

IMG_3660

Her henger et merkebånd. Det er viktig å ta med seg dem etter bruk, slik at vi ikke forurenser naturen. Jeg bruker derfor klyper, for de er lette å ta med seg når jeg går sporet.

IMG_3658

Det er litt dårlig linebruk her, fordi jeg måtte gå og filme med en hånd. Begge hendene skal jo holde i lina samtidig.

Jeg la ut to leiker i sporet, for å holde motivasjonen oppe. Når hun kom til dem, markerte hun dem og vi leika masse. Pia er blitt veldig glad i å leike og det er så utrolig morsomt å leike sammen med henne. Her er det en ball som ligger skjult.

IMG_3657

Ebbie gikk et «greit» spor, ikke bra men heller ikke så altfor dårlig. Litt ufokusert var hun nok. Hun fikk også søke etter to leiker i sporet, for det synes hun er kjempemorsomt. Jeg kan ikke leike så heftig med henne som med Pia, for Ebbie har mye vondt i kroppen sin nå. Hun går på smertestillende hver dag nå, for at hun skal ha det litt bedre.

Her er sporslutt, med leike og leverbiter som belønning.

IMG_3662

Jeg gikk forresten en tur ned til Tunhovdfjorden, mens sporene lå og godgjorde seg. Det er bare trist å gå der nå. Det er nesten ikke vann i fjorden og det er grus og steiner så langt øye kan se. Kjempetrist, er det.

 

Da er det godt å komme til Solbu og kose seg ved Buvatn. 

IMG_3781

 

Blodspor-intro

Lørdag formiddag møtte jeg to trivelige damer ( + en herremann) utenrfor REMA på Nes. Vi skulle inn i Todalen og legge blodspor.

Det var første gang for begge to,og det gikk utrolig bra. Som det veldig ofte gjør på sporkurs. Susann var så snill å ha ordnet med blod og klover, og med sele, line og godbiter, var vi i gang. IMG_3655Teorien hadde de fått tilsendt noen dager før, slik at de var litt forberedt til dagen. Det var ganske lurt, for da fikk vi brukt det meste av tida til å trene på blodspor. Vi pratet selvsagt om spor allikevel, for det dukker jo opp spørsmål underveis.

FINE, FLINKE OG SNILLE PRINS.

Han lurte nok på hva i alle dager det var som lå i sporslutt.

Sporkurs, Prins

CONNIE, SOM GIKK SOM EN GUD I SPORET

Ingebjørg nå ta på seg hansker neste gang, og helt til Connie lærer seg til å gå i et roligere tempo.

Sporkurs, Conny

De la tre spor hver, både med og uten vinkel. Hundene gikk som om de ikke skulle ha gjort noe annet. De tok det utrolig kjapt, begge to. Det var så morsomt å se hvor flinke de var, så gåsehuden dukket veldig fort opp.

Jeg tror vi drev på ca tre timer. Det var varmt og godt for både to – og firbeinte, og det ble en fin og veldig hyggelig dag.

Pia og Ebbie var så greie å ha med seg. De sov i bilen for det meste, bare avbrutt av en luftetur og endel sjekking av temperaturen inne i bilen.

På kvelden tok jeg med meg litt rødvin på ei flaske og så gikk vi en runde rundt på Buvatn. Vi stoppet langs vannet og satte oss på en benk som står der. Litt kos må en jo unne seg en lørdag kveld.

IMG_3648

Jentene lekte og koste seg. De tulla og tøysa 🙂

IMG_3649

Arne hadde vært på Låplassen og jobbet med våronna, og han skulle etter planen ha kommet opp på kvelden. Det ble det ikke noe av, fordi han fikk besøk og da ble klokka så mange. Vi koste oss for det, vi.

Planlegging av en kursdag.

Selv om jeg har holdt kurs i bortimot 20 år og holdt de samme kursene ganske mange ganger, er det alltid mye planlegging før hver kurskveld. Tro det eller ei. Før en kurskveld på ca 1,5 timer, bruker jeg ca to timer på planlegging + mye tankevirksomhet før jeg får opplegget ned på papiret. Jeg går gjennom teorien som jeg skal prate om og jeg planlegger de praktisk øvelsene. Jeg tenker på hvilken hunder og eier som deltar på kurs og selvsagt også hva som er målsettingen med kursene som jeg holder. Det skal gå en rød tråd gjennom kurskveldene, slik at øvelsene bygger på hverandre og at vi kommer i mål med treningen.

Ingen kurs er like. Det er forskjellige hunder og eiere, noen ekvipasjer kan mye, andre er ikke kommet så langt, noen hunder lærer fort, andre trenger lengre tid, noen eiere kan mye, andre er ganske «ferske» hundeeiere, ei gruppe fungerer veldig bra sammen, mens en annen trenger et par kvelder før de «setter seg». Alt dette prøver jeg etter beste evne å ta hensyn til.

Slik kan det se ut, når jeg sitter og planlegger en kurskveld.

IMG_3578

Jeg har ingen egen teorikveld på kursene mine nå. Jeg har hatt det før. Det jeg opplevde da, var at når jeg kom til siste kurskveld og vi skulle f.eks. trene på passeringstrening, så hadde deltagerne faktisk glemt teorien som vi hadde gjennomgått første kurskveld. Det er viktig med teori, synes jeg. Deltagerne skal forstå hvorfor vi trener som vi gjør, hvordan vi skal trene for å komme i mål med en øvelse og hva som er målsettingen med treningen.

Deltagerne får ei leselekse mellom kurskveldene og også før første kurskveld. Vi har også ei god pause hver kurskveld, hvor vi snakker om ting som opptar oss og hvor vi kan lufte problemer, gleder og erfaringer. Det er veldig nyttig å kunne sitte slik og samtale om «hundehverdagen» vår, synes jeg.

Teorien får deltagerne lese på hjemmesida + at vi tar den opp hver kurskveld. 

IMG_3580

Å holde helgekurs krever også sitt. Da skal tida også taes med i beregningen og øvelsene skal tilpasses tida som vi skal bruke. Jeg har jo mye erfaring med det nå, men her er heller ingen kursdag lik. Jeg kjenner veldig ofte ikke deltagerne og hundene deres og jeg må derfor planlegge litt underveis og jeg må også ha tenkt gjennom forskjellige tilnærmelser til hva vi skal jobbe med.

Målet mitt er at alle skal føle at de har lært noe, at de har lykkes og at de er motiverte for videre trening. Jeg ønsker også at alle skal føle at de er blitt sett hver kurskveld/dag og at de har fått et verktøy til videre trening.

Jeg håper at jeg klarer å lykkes med det, selv om jeg også vet at jeg ikke alltid klarer å gjøre alle til lags. Det er derfor jeg sitter og planlegger hvert kurs, hver kurskveld og hver kurs-gruppe utifra deres forutsettinger og ønsker. Uansett, så er det veldig givende for meg å holde kurs og jeg blir også veldig glad i alle som jeg har på kurs. Det er det som er min motivasjon 🙂

De siste dagene…

Lørdag holdt jeg første kursdagen med «påbygging valp/hverdagslydighetskurset». Det er 8 stykker som deltar, men lørdag var en opptatt med utstilling. Kursdagen startet kl. 11.00 og vi avsluttet kl. 14.00. Det ble teori og praktisk trening om hverandre. Litt kaldt var det fra morgenen av, men det ble grei temperatur uover dagen.

Det er godt med egen parkeringsplass.

IMG_3462

Søndag var det overskyet og kaldt fra morgenen av, og hundene ble bare lufta på jordene og i hagen på Låplassen.

Utpå dagen reiste  jentene og jeg en tur til Ljøtelende for å sjekke om det hadde minka litt på snøen, og det hadde det heldigvis. Det er fortsatt mye snø igjen, men vi greide å hoppe fra «tue til tue». Det var skikkelig deilig å kunne gå på beina i skogen igjen. Jeg er ganske lei av å gå gatelangs med høye brøytekanter og biler som kjører fort og nesten sneier borti oss.

IMG_3486

Vi stoppet på Solbu og koste oss i sola. Nå var det blitt litt varmere i været og helt vindstille. Nydelig 🙂 Her er det Pia som tar «gledesruller».

IMG_3483

Mandag hadde jeg avtalt to privattimer. Den første var med en ekvipasje som trener til LP-prøve klasse 1. De starter i konkurranse seinere i mai mnd.

Vi trente bla. på «ruta» og hinderet, på overganger mellom øvelsene, dekk u. mars, innkalling fra sitt, vi jobbet med hundeførers holdning når hunden kom inn i utgangsstilling og hvordan de skulle starte øvelsene med hunden i helt riktig posisjon. Vi kjedet også to øvelser sammen og så hvordan det gikk uten å få annen belønning enn ros og kos. Det er utrolig morsomt å jobbe slik, synes jeg.

Etter at hund og eier hadde reist, fikk Pia og Ebbie også jobbe litt. På akkurat de samme tingene. De var litt rustne etter en lang vinter, men det var veldig deilig å ha kommet i gang med litt LP trening, igjen.

Etter timen og treningen, reiste vi til Solbu en tur. Vi lufta oss i hagen og så laget jeg middag der, før vi reiste til Låplassen igjen.

På kvelden kom en liten, hyggelig familie med sin vesle søte valp på 4 mnd. VI hadde en liten samtale først, før vi startet på innlæringen av klikker, kontakt og dekk. Vi pratet litt om hvordan vi setter kommando på øvelsene, slik at hunden lett kan skjønne hva kommando-ordet betyr.

Etter timen var hundene og jeg ute til kl. var passert 21.00. Det var kaldt, men med skinn og KIAK`n min, holdt jeg varmen. Det er deilig å være masse ute nå, uten at hundene fryser og ikke orker å være ute. De har jo behov for å røre seg og å få trent litt.

IMG_3484

1. mai hadde vi en rolig og stille dag. Hundene var trøtte og sov mesteparten av dagen sammen med Arne, som fyra godt i ovnen. Jeg satt og jobbet med et spennende kurs som jeg håper å få satt i gang etter sommerferien. Jeg har fått lov av Morten Egtvedt til å bruke Canis sitt grunnferdighetsskjema og Maria Brandel (Svensk landslagsutøver i lydighet) sitt hefte for «sjekklister». Dette skal ligge til grunn for kursinnhold, både når det gjeler den teoretiske og praktiske treningen.

Så får vi se hva det blir til.

IMG_3492

Slik se en side av Canis sitt grunnferdighetsskjema ut.

img_3494.jpg

Jeg har brukt dette skjemaet til alle tre hundene mine og jeg har hatt stort utbytte av det. Ebbie spesielt, i og med at hun har konkurrert både i LP og i Rally.

Nå skal vi reise til Jar igjen. Det blir noen dager på kontoret og litt jobbing i hagen, jeg skal også ha en privattime i Asker torsdag kveld. Det går «slag i slag» akkurat nå, men om 4 uker er det slutt på både kurs og privattimer for en stund. Nåja… noen privattimer blir det vel fremover med noen ekvipasjer som jeg følger opp, men det er bare trivelig.