Kjæresteparet!

Bildet er tatt av Berit Klausen.

Ebbie takker for alle koselige kommentarer som er lagt inn på bloggen her, mens hun har vært på besøk hos Jerka. Hun synes det var kjempestas å få hilsener fra Solbu-gjengen: Nalle, Milli og Dimma!!! Ebbie hilser masse tilbake til alle sammen.

Lillemor er kommet hjem!

 – og Fanterampen er reist på hytta. Ebbie er liksom ikke ferdig med løpetida si enda, og det skaper litt problemer for storebror Fant. På Solbu er det nå minus 15 grader, fullmåne og bare helt nydelig. Vi skal ut på en liten kveldstur med sparken, seinere. Nå er det Andreas og Arne som styrer hjemme noen dager. De har fått streng beskjed om at lillemor Ebbie IKKE får luftes alene i hagen, men må gå lufteturer og litt lengre turer i bånd.

I formiddag  fikk jeg melding fra Berit: «Ebbie og Jerka har hatt nok et vellykket stevnemøte. Det gikk enda bedre enn i går. Ebbie var i kjempehumør etterpå, hoppet og spratt og skulle leke». Hmmmm Ebbie da…. ! Hun har tydeligvis møtt drømmemannen i sitt liv! Blir ikke dette valper og noen flotte noen, også, vet ikke jeg!!

Jeg  skal bruke dagene her oppe til skiturer, sparketurer, planlegging av Freestyle/HTM kurs og svare på noen mailer. Jeg skal også en tur til Natten torsdag  kveld, for da trener Hallingdal Hundeklubb i stallen der oppe. Ellers skal jeg bruke dagene til å komme meg, etter at jeg har vært i dårlig form de siste 14 dagene.

Det er en annen ting som også er litt spennende, ihvertfall for meg, men det kommer jeg antageligvis tilbake til seinere, hvis det blir noe av. Time will show!!

Ebbie og Jerka er sant!

I formiddag skjedde det, Ebbie og Jerka ble skikkelige kjærester! Det hadde gått veldig fint, rolig og uten dramatikk av noe slag. Ebbie hadde fått kos og klapp av Berit og slappet godt av sammen med henne. Det synes jeg var godt å høre. Jeg tror nemlig ikke at det går like fint for seg for alle, men dette hadde altså gått veldig bra. Hvis Ebbie har lyst i morgen, kan det bli en liten hyrdestund til, før Ebbie og Berit vender nesa hjem.

Nå gjenstår det å se om dette blir valper eller ikke. Spennende er det, ihvertfall!

Ellers har Fanterampen og jeg gått en god formiddagstur på Bekkestua og Nadderud. Det er så koselig å gå slik og rusle og bare la tankene vandre. I kveld har vi gått en kjempefin tur på Storøya med Birgitta og jentene hennes. Det er så fint å gå der. Brede veier å gå på og lite hunder og mennesker å møte på. Fant la sin elsk på Tia, hun er drektig nemlig og lukter nok litt godt. Nå er han kjempesliten og ligger rett ut ved føttene mine. Så, denne dagen kan vel bare beskrives med et ord: vellykket!!

En liten oppdatering.

Berit og Ebbie er nå i Jønkøping og de er godt installert hos Jerka med familie. Det ble litt leven blandt de andre colliene i familien da hun kom, men Ebbie hadde roet seg fort. Det ble, som Berit skrev til meg: «kjærlighet ved første blikk» mellom Jerka og Ebbie. DET må vel være et godt tegn. Det skjedde ingenting i ettermiddag/kveld, fordi Jerka fortalte at Ebbie ikke var helt klar enda. Ebbie mente tydeligvis det motsatte, der hun flørtende og nesten uforskammet løssluppent hadde brettet halen til side.   

           Babybilder av Ebbie, tatt av oppdretter: Oneways kennel i Sverige.

Nå venter nok Ebbie i spenning på mandagen. Så får vi se hva Jerka mener om den unge damen da. Fanterampen savner veslesøstra si. Han har pepet i dag og også ult noen ganger. Litt lett trening inne og en god tur har gjort han godt. Nå er det stille og rolig i heimen og mor har lagt beina på bordet.

Ut på eventyr!

Ebbie-mor er nå klar for sitt livs «eventyr». Lørdag ble hun hentet av Berit  og søndag setter de nesa til Sverige og stevnemøte med den kjekke Jerka. Ebbie er helt klar hun. Fredag holdt hun på å rømme etter noen kjekke hann-hunder som hadde gått forbi hagen. Lørdag ble hun derfor lufta i bånd, slik at hun ikke skulle få mulighet til å stikke av og «hilse» på den kjekke boxer-gutten som bor i nabolaget. Fanterampen har klart seg fint helt til lørdag, da begynte han å pipe og bli litt urolig. Flinke Rampen vår, sunn og god, men jammen var det riktig dag for han at Ebbie «forsvant» hjemmefra.

Vi møtte Berit på butikken, vi tok et par kaffekopper og skravla en god stund, før Berit tok med seg Ebbie hjem til seg. Ebbie er såå glad i Berit og tok vel imot henne. Ebbie slappet etterhvert godt av, og sovna på sofaen vedsiden av Berit. Det er godt for meg (som hønemor) å se at Berit og Ebbie er så gode venner.

Jeg vet at Ebbie blir tatt veldig godt vare på, og at hun får det minst like godt hos Berit som hjemme hos meg. Fant sturer litt i kveld,  han snuser etter Ebbie og lurer nok litt på hvor i all verden lillesøstra hans er. Etter en kveldstur i nabolaget, slapper han nå godt av og sover oppå veska til mamma`n sin.

Berit har lovet meg mange oppdateringer underveis, og det er jeg glad for. Jeg vil gjerne vite hvordan Ebbie har det og hvordan stevnemøtene går.

GOD TUR, BERIT OG KJÆRESTE EBBIE-MOR!! JEG HÅPER AT TUREN BLIR VELLYKKA OG AT ALT GÅR BRA MED VESLEJENTA VÅR!!

Gå fint i bånd-trening!

Torsdagen har vært ganske god, egentlig. Endelig hadde jeg overskudd til husarbeid, litt kontorarbeid og turer med Fant og Ebbie. Jeg hadde et ærend på Bekkestua  på formiddagen, og tok med F og E dit. De fikk en liten alenetur hver, før vi reiste hjem igjen.

I og med at Ebbie har løpetid, er det greit å gå tur et sted der det ikke er løse hunder. Derfor ble det en liten kveldstur på Bekkestua – igjen. Jeg går jo vanligvis med begge to sammen, og jeg fant ut at jeg like godt kunne trene på at de skulle gå fint i band og ikke dra meg overende. De blir nemlig ganske så sterke sammen, de to!

Å gå fint i bånd, betyr at de skal gå på venstre side av meg, ikke dra, de kan gjerne gå litt foran meg men båndet skal være slakt. Vi trente også på at de skal stå stille foran fotgjengerovergangene, det er noe alle hundene mine har gjort. Før har jeg trent hundene til at de skal sitte før vi krysser gata, men nå har jeg funnet ut at de heller skal få stå. Det er mye lettere for dem å bare stoppe opp og stå stille, enn å sette seg. Det blir gjerne litt mindre mas ut av det. De får heller ikke lov til å krysse over gata, før de får «værsågod-fot» fra meg, og da skal de gå helt ved ved siden av kneet mitt (fot). Jeg løser alltid F og E  ut av posisjonene de er i, ellers får jeg hunder som hele tiden prøver å gå ut av posisjonene selv.

Når Fant eller Ebbie dro, stoppet jeg opp, rygget bakover med begge to og deretter gikk vi framover igjen. Ros og klapp når de gikk fint. Noen ganger bare stoppet jeg opp når de dro, og ventet til de sto helt stille, snudde seg mot meg og liksom lurte på hvorfor vi ikke gikk framover. Da først gikk vi videre igjen. Veldig sjelden ble de belønna med goddis, men når de fikk det, merket jeg at de hadde bedre fokus og kunne gå fint lengre uten at de begynte å dra. Sjelden belønning, altså, mest ros, klapp og litt prat fra min side innimellom. Det er så flott at Fanterampen har lyst på goddis. Han tripper så fint ved siden av meg, ser på meg og har virkelig lyst på en liten frolic-bit.

Karoline og Ebbie på båndtreningskurs.

 

Når vi trener på å gå fint i bånd, går begge to med halsbånd og ikke sele. Jeg har bedre kontroll på dem da, og så betyr jo også selen at de har lov til å dra. Jeg bruker et strikkbånd som er 2,5m langt, for jeg synes de skal få lov til å røre seg litt, snuse litt når de vil og ikke måtte gå helt ved min side. Jeg løser dem ofte ut at treningssmodus med «værsågod», for de kan enda ikke klare å gå tre kvarter fint i bånd. Jeg setter også på kommandoen «gå fint» når de går slik jeg ønsker, slik at de skal vite hva posisjonen heter. Først når de kan kommandoen og vet hva denne innebærer, kan jeg be dem om å adlyde denne kommandoen.

Det har vært litt mere uro her hjemme  i kveld. Ebbie er litt urolig og Fant maser på henne. Han flørter og gjør seg til for henne. Tramper med beina, snurrer rundt, løfter på ørene sine og ruller rundt på gulvet. Det er et skuespill, egentlig!  Nå har Fanterampen fått beskjed om å legge seg i buret sitt (døra er oppe), mens Ebbie er blitt lagt i gangen. Nå nærmer det seg tydeligvis avreise til Sverige. Lørdag eller søndag, tenker jeg …….

På bedringens vei!

Ja, det hjelper å ha noe å glede seg til, dere! Onsdag var jeg så opplagt at jeg til og med orket å gå en tur på veien i Maridalen. Men før jeg kom så langt, oppdaget jeg disse to kameratene som gikk og koste seg på Maridalsvannet. Jammen er det bra at jeg alltid har med meg et lite fotoapparat i veska mi.

De gikk bort dit Fant, Ebbie og jeg pleier å gå. Godt vi ikke var der og møtte på  dem!

Det var så flott vintervær. Bare noen få kuldegrader og strålende sol og så lukta det så godt av vinter. Vi koste oss og jeg synes at jeg var i ganske så  god form til å ha ligget omtrent ei heil uke.

Fant og Ebbie koste seg også. De syntes nok at det var godt å gjøre noe annet enn bare å være inne og å bli luftet i hagen.

Etter denne deilige turen, jobbet jeg noen timer. Det var godt å komme til bunns i haugen av papirer som ventet på meg. Jeg var til og med så opplagt, at Fant og Ebbie fikk en luftetur hver utpå kvelden. Det er godt å gå med en og en hund noen ganger. Det er så mange hunder som går løse her, og møter vi en løs hann-hund nå når Ebbie har løpetid, er det ikke like enkelt å passe på henne, den andre hunden og Fanterampen. Det ble ikke så lange turen på dem, kanskje bare 25 minutter på hver. For meg ble det jo dobbelt så mye.   😉

Jeg dedikerte disse kveldsturene til Marko. Det var nemlig to år siden han døde onsdag  og turen vi gikk , var den vanlige kveldsturen til Marko og meg. Gode Marko-gullet som nå springer rundt og koser seg med Milli-mor til Inger og Maria!

Nå venter vi bare på at Ebbie skal bli «klar» og reise til Sverige med Berit. Fredag/lørdag tenker jeg at tida er inne. Vi går spennende tider i møte!