Uddevalla, ikke helt som planlagt!!

Birgitta, Tia, Fant, Ebbie og jeg, lasta oss inn i bilen min torsdag for å reise til Uddevalla. Det var veldig dårlig vær da vi reiste og litt vanskelige kjøreforhold. Men, vi kom oss fram til campingen etter å ha stoppet og handla noen nødvendige svenskevarer og kjørt feil en gang! Hehe, det pleier vi ikke å gjøre, altså. Regner med at det var kjørebeskrivelsen vi fikk som det var noe feil på.  

 
 

Klar for avreise. Godt å kunne kjøre en bil!!

Vi reiste selv om det var grisevær, og hadde ikke tenkt tanken egentlig, på at vi ikke skulle konkurrere. Vi pratet jo om at hverken Ebbie eller Tia var glad i regnvær, men optimister, det var vi. 

Vi koste oss ihvertfall fælt på kvelden. Hytta var liten, vi hadde jo bestilt litt seint, men med litt vin og godt selskap, koste jeg meg veldig på torsdag kveld. Hunden gikk så fint sammen. Fant som jo er en skikkelig vokter, var veldig rolig.  

Birgitta var tidligst oppe fredag morgen (som vanlig) og da hadde regnet stoppet opp. Hvis hun la godvilja til, mente hun at hun tilogmed hadde sett et lite snev av sola. Yess, tenkte vi og gikk en liten morgenluftetur med hundene, før vi spiste frokost. DA begynte det igjen, høljregnet!!! Nå begynte vi å lure litt på hvordan det ble med konkurransen på kvelden.

Etter mye fram og tilbake, sjekking av været på yr.no, bestemte vi oss og kastet vi inn håndkle. Det viste seg å være et godt valg – men ikke morsomt. Jeg var bare SÅ klar og hadde hatt en god følelse de siste dagene. Det regna skikkelig på hjemvei,  det var mye stygg kjøring og også ei ulykke på veien. 

 
 

Selv om jeg ikke vokter så fælt, kan det jo være greit å passe ihvertfall littegrann på mamma sin veske. Kan jo aldri vite....

 Nå er jo Tia verdens beste og flinkeste hund mht språk, derfor var det ikke nødvendig for Fanterampen å briske seg, egentlig. En deilig kveldstur før vi tok kvelden. Vi sovnet med regnværet trommende utenfor! 
 
 
 

Gjett hvem som har gjemt seg (gjort det helt selv, altså) inni dette pleddet?

 

 
 

Det er ganske slitsomt å være på camping, synes søsknene Eidal.
  
 

Litt regn, bare!
 
 
 
 

- og litt til !

   Tusen takk til alle for gode ønsker til denne konkurransen! Jeg skal ta dem med meg til neste gang!!

 

Arne kommer fra Tyskland i kveld. Han ringte meg da han passerte Uddevalla kl 18.00. Da var det skikkelig uvær der. Det hølja ned, blåste frisk og det var ikke vær til å være ute i. Det var egentlig godt å høre, for da fikk vi jo en bekreftelse på at vi hadde tatt det riktige valget.

Nå skal jeg inn og finne et par nye konkurranser å melde meg på. Kan jo ikke gi meg nå, synes jeg, når jeg legger så mye arbeid og glede i treningen med Ebbie!! Kanskje det er noe i at: «alle gode ting er tre».,

Herlig Sverige tur!

Gjett om Birgitta og jeg har kost oss på ferie!! Vi har hatt fint vær, veldig snille hunder og virkelig slappet av. God mat og vin, turer og lesing/stikking på hytteverandaen.

Ebbie og Tia er verdens beste venner, og nå er også Ebbies forhold til Tutta avklart og veldig godt. De gledet seg hver morgen til å hilse på hverandre og gikk løse inne i hytta og ute på verandaen.

Fredag reiste vi til Uddevalla for å finne brukshundklubbens treningsplass. Det var så fint der. Et flott, stort område med plener og et koselig klubbhus. Vi tok ei treningsøkt på banen og avsluttet med litt lekeagility og med en innkallingslek.

 Eneste skår i gleden, var et jeg fredag kveld merket at formen ikke var så bra. Natt til lørdag lå jeg bare og fantaserte, var kvalm og dårlig og våknet opp med hodepine og en kraftløs kropp. Dette varte hele dagen. Jeg tenkte og tenkte på om jeg kunne klare å konkurrere, men kastet inn håndkleet en time før konkurransen startet. Det var kjempedumt,  men jeg ikke hadde greid å gjennomføre konkurransen. Jeg har meldt meg på en ny konkurranse allerede, og flere er under planlegging.

Tutta stilte i klasse 3. Hun gjorde en flott prestasjon, men pga problemer med bukspyttkjertelbetennelse og vondt i magen, vegret hun seg til å dekke. Hun la seg når Birgitta kommanderte henne, men spratt opp igjen etter en liten stund.

Men glad og blid er Lykkeliten, og hun får alltid kommentarer på at hun er så blid og glad når hun konkurrerer.

Så var det Tia sin tur i klasse 1. Hun har prøvd seg i konkurranse en gang før, men det syntes hun bare var helt forferdelig. Vi var derfor ganske spente på hvordan hun ville takle settingen i denne konkurransen. Stor var forbauselsen da hun før fellesdekken tok et par gledes- og forventningsbjeff. Under dekken peip hun en gang, og ble trukket to hele poeng.

Ser dere vesle Tia-mor? Hun lå ved siden av verdens største Dobbermann-gutt!

Resten av programmet gikk hun som en dronning, bortsett fra et lite krumspring uner apporteringen. Her kan dere se at hun gjør et hopp framover med app. bukken, noe hun ikke skal. Hun ble raskt kallet inn igjen av Birgitta og dermed reddet hun 6 poeng.

Stå under marsj – tilbake til Tia. Karakter 9,5

Det var såå flott å se på den kontakten og forventingen hun hadde til Birgitta og det å være inne på banen. Så ble hun også belønnet med å bli nr 3 av 11 i klassen. Hadde hun ikke blitt så glad under apporteringen at hun måtte springe en liten gledesrunde med app. bukken i stedet for å sitte helt i ro, hadde hun nok vunnet klassen sin.

Ebbie var i bilen under konkurransen, da jeg satt på stolryggsekken min og kikket på de som gikk. Jeg lærte masse av å se på dem og kikket litt på karaktersettingen, også. Etter konkurransen tok jeg henne ut og luftet henne, og så satte vi oss sammen med alle andre deltagere og mange andre hunder. Hun er blitt så flink i den settingen nå. Kan sitte/ligge lenge i ro og bare se på de andre hundene, og jeg kjenner at energien hennes har dalt mange hakk. Det gjør godt for konkurransene vi skal gå seinere.  

Birgitta og jentene hennes på pallen. Bare synd at de ikke ser på fotografen. Jeg var også veldig stolt av henne og jentene. Godt jobba, Birgitta! Dette har du virkelig fortjent!

Det var et så flott arrangement, med veldig trivelig stemning og mange hyggelige folk. Nå skal Ebbie og jeg trene enda mere og glede oss til neste konkurranse som vi har meldt oss på. Jeg ble faktisk enda mere «tent på å konkurrere og tenkte mens jeg så på at: «dette vil jeg virkelig at Ebbie og jeg skal bli en del av».

TUSEN TAKK TIL DEG, BIRGITTA, FOR EN SUPERFLOTT TUR!!

Det ble en ferie med mye latter og gode kommentarer. Neste sommer gjentar vi denne turen. Jeg har begynt å glede meg allerede, jeg.

 

Verdens beste Tia-mor og tante Hildes vesle venninde.