Hipp, hipp hurraaaaaaaa!!!

vesle_Pia

Vår «vesle-jente» Pia har bursdag i dag. Tenk at hun blir to år allerede.  Pia er utrolig snill, leken, rampete, skikkelig «rar», snill mot alle hun møter (både på to – og fire bein)  og vi er utrolig glade i henne, hele familien.

Solbu_Utt_Pia_013

Dagen er blitt feira med en skikkelig god tur på Maridalsvannet, innlagt søk og masse lek med meg og Ebbie (Fant var på fuglejakt) og et griseøre da vi kom hjem igjen.

DSC_0134

Jeg håper at vi får maaaaaaange trivelige stunder fremover, velse Piamor!! Takk for at du er nettopp den du er!

DSC_0070

Jeg er kjempeglad i deg!  Mange, mange go`klemmer fra mamsen din!!

Pia-mor!

Vi hilser også til alle søsknene til Pia!!! Ebbie får også en super-klem i dag, som takk for at hun ga liv til Pia og alle de andre, og at hun gjorde en slik flott jobb med alle ni!!

«Vesle Pia-mor» har startet på kurs, og litt Fanterampen!

«Vesle-mor» Pia har startet på grunnferdighetskurs hos Aase, og første kurskveld var tirsdag kveld. Pia trenger å trene sammen med andre, å slappe av sammen med andre uten å bjeffe og å ha kontakt med meg, når vi har forstyrrelser rundt oss.

Pia var kjempeflink, hun. Hun utførte oppgavene vi fikk veldig bra, hun bjeffet kun tre ganger, og hun lå stille og rolig og slappet av, i pausene. Da kom det faktisk ingen bjeff. Jeg belønnet roen bare noen få ganger, når jeg så at hun KANSKJE var på vei til å reise seg opp eller å åpne munnen. Det er viktig å ikke beønne så masse, at det blir litt stress på en måte, for det skal være normalt å ligge stille uten noen som helst oppmerksomhet fra min side.

Neste gang skal jeg ta med meg buret, tror jeg, og se om hun muligens klarer å slappe av i det, når vi har pause. Det kan være greit å kunne det, hvis hun skal bli med på konkurranser o.l. seinere.

Ellers har Fanterampen vært ei uke hos David og Martine. Han har kost seg som vanlig, og har vært på turer, han har lekt og trent litt og han har sovet og slappet av.

At han er en apporterende hund, er sikkert og visst. Her holder han et par tusen kroner i munnen sin, i et løst og fint grep.

Her går han nesten i ett med høsten.

Observatør på kurs!

Torsdag var jeg observatør på kurs i Hønefoss, med Maren Teien. Ei ung jente som ble verdensmester i lydighet i 2011.

Jeg tok med meg Pia, og Birgitta og Bambi ble også med. De var deltagere på kurset i dag, sammen med tre andre. Jeg og ei til, var observatør. Veldig deilig å «bare» sitte og se på, notere og følge med og å lufte/trene Pia når jeg hadde lyst. Jeg skal sannelig være observatør på flere kurs, for det er utrolig lærerikt.

Fant og Ebbie var kjempeglade da vi kom hjem, men de var rolige og hadde nok bare slappet av og ventet og ventet……!! 

Det var godt å slappe av litt oppå «bamsehunden» sin litt, mellom beina til mamsen sin!

IMG_2706

Fredag er det kurs igjen, og Pia blir med meg da, også. Det er veldig godt å ha med seg kun en hund, og Pia trenger å være alene uten de to andre. Ebbie og Fant får gå tur før vi reiser, så de lider nok ingen nød.

I kveld fikk hundene en stor bit av rå kylling hver. Pia skjønte ikke hva hun skulle med den og bar det bare med seg en laaaang stund. Jeg måtte ta det fra henne etter en stund, for Ebbie og Fant begynte å bli litt for slitsomme for henne. Dårlig bilde, zoomet med mobilen.

IMG_2712

IMG_2715

Nå er vi trøtte og slapper av i sofaen. Tidlig opp i morgen, også, men det har jeg ikke vondt av.

HIPP, HIPP HURRAAAAAA!!!

Minstejenta vår, Pia, har bursdag i dag. Tenk – hun er alt blitt ett år!!

Hun har fått griseøre, ei heil pølse som Karoline hadde lovet henne (!!), et frolic-godbitsøk og nå skal vi ut og trene litt. Belønningen i kveld, blir baconkjøttboller! DET gjør vel susen, tenker jeg.

Jeg har skrevet litt på hjemmesida mi, HER.

«kom og leik med meg da, dere».

Solbu, blåtime og kos!

Torsdag kveld reiste tvillingsøster Mie, Pia og jeg til Solbu. Fant og Ebbie er hjemme sammen med Andreas og Arne, mens Pia for første gang i sitt liv, skal være «alenehund» med meg. Det var kjempeglatt oppover Numedal, og vi brukte derfor lang tid oppover. Vi koste oss med skravling og pizza, før vi krøyp til sengs torsdag kveld.

Fredag sløva vi ganske lenge, før vi pakka oss ut for å gå på tur. Det var glatt å gå, derfor gikk vi ikke så innmari langt. Vi traska oppover til Krafsen

 før vi gikk ned til Krafsevatnet. Der satt vi en stund og koste oss.

Pia gikk så fint sammen med oss. Hun gikk ikke langt unna, hun holdt seg nærme og kom fint på innkalling hver gang jeg ropte på henne.

Blåtimen – et av naturens flotte under.

Pia er verdens snilleste hund, men jeg tror at hun nok savner Ebbie og Fanterampen. Hun er stille og rolig, men det er hun jo ellers også, og jeg merker nesten ikke at hun er her.

Lørdag formidddag kom storesøster Tonje til frokost, og det var veldig trivelig. Etter skravling og mat, gikk vi en tur. Etter at det hadde blåst og snødd om natta og morgenen, var det nå strålende sol og deilig temperatur. Det var så godt å gå en tur.

Pia gikk med båndet hengende etter seg, og jeg trente på at hun ikke skulle hilse på dem vi møtte. Hun vil jo så veldig gjerne bort og hilse på alle vi møter, men det kan hun jo ikke. Jeg belønnet henne for å gå fint ved siden av meg, og å ta kontakt med meg, istedetfor dem vi møtte. Pia er jo lett å bestikke, i motsetning til hva Fant var. Treningen går derfor mye lettere med henne enn hva det gjorde med Fant. Nå var det jo redsler som jeg og Fant jobbet med, og ikke glede som med Pia.

Lørdagskvelden er her, vi ser på tv og spiser goddis. Søndag blir jeg sikkert kvalm av alt jeg har spist i kveld, men det er slik de skal være. Jeg har en goddisdag i uka, det er lørdag, og da dytter jeg i meg alt jeg kommer over. Slik er det med den saken.

Pias kveld!

Det er så innmari morsomt å gå på kurs med Pia. Valpekurset hun deltar på, er nå halvgått og jeg koser meg hver eneste tirsdag. Selv om det regnet som bare det i kveld, jobbet Pia på og ga seg ikke. Hun bjeffer ikke så mye på trening nå, hun har liksom skjønt «leken» med først å yte, deretter å nyte. Jeg passer også på å øke kriteriene sakte men sikkert, eller blir hun lett frustrert og kan begynne å bjeffe av den grunn. 

Vi trente på å kunne gå fint i bånd, med forstyrrelser. Vi jobbet med en godbitskål og etter en lekepause (hurra, sa Pia – hun er like glad i å springe som mamma Ebbie) jobbet vi sammen to og to. En av hundene måtte sitte i ro, mens den andre hunden passerte. Pia gikk fint forbi og hun satt også (stort sett) veldig fint og kikket rundt på hunden som passerte like ved, og også på de andre hundene som var der. Hun la seg også frivillig ned i dekk, og jeg jobbet da med dekk/bli med forstyrrelser av de andre hundene. Hun var veldig flink, og lå på asfalten litt, selv om det regnet og var vått.

Fant og Ebbie var alene hjemme mens vi var på kurs, men det var ikke noe synd på dem.  De hadde gått tur og sprunget i Maridalen (Pia også, selvsagt) før jobb i dag, og så har de fått en liten treningsøkt her hjemme i kveld. Nå er de alle trøtte og har lagt seg for kvelden. Pia ligger ved siden av meg i sofaen, hun er nok trøtt etter kveldens trening, lek og kos.

SOM vi har kost oss!!!

Tirsdag formiddag satte jeg, Pia og Ebbie kursen til Vaset/Valdres. Vi tre skulle på jentetur til de tre Tjøme-jentene, Gry, Milli og Tjorven, og jeg kjente at jeg hadde sommerfugler i magen. Jeg hadde aldri vært på Vaset og på hytta til Gry før, derfor måtte jeg spørre henne om veien dit. Jeg fikk en tekst mld. tilbake, hvor hun skrev: «kan du få noen andre enn meg til å forklare deg veien, Hilde, ellers sees vi kanskje aldri igjen». 😉 Jeg lo så jeg skreik av dem kommentareren. Det å finne fram -eller ikke- er kanskje ikke Gry`s sterkeste side?

Vi møtte hverandre på Nøsen, turen gikk altså helt feilfritt, og vi hadde avtalt at vi skulle gå en fjelltur til Millivann.  Det var så innmari koselig å se dem igjen. Tjorven for første gang, og hun er virkelig et lite lykketroll. Myk og god i pelsen, tillitsfull, blid og snill. Gry som jeg er blitt så glad i, enda jeg bare har kjent henne i underkant av to år, og gode, snille Millimor!

Dette er Gry , Milli og Tjorven sitt rike og jeg skjønner hvorfor de koser seg VELDIG her oppe.

Turen startet ganske ubarmhjertig rett opp, kanskje gikk vi en halvtime, Gry? Men jammen fikk vi lønn for strevet. FOR en utsikt vi hadde der oppe fra og når vi i tillegg kunne slippe hundene og la dem virkelig få lange ut og kose seg, ja da var det lykke med stor L for meg.

Jeg blir så innmari glad når jeg ser at hundene koser seg. Alle fire gikk kjempefint overens, de sprang rundt omkring og storkoste seg, alle sammen!

Milli koste seg da hun kom til Millivann. Her er hun på vei for å hente pinnen som Gry kastet uti til henne…

………og her har hun funnet den. Flink jente, det!!!

Etter turen bar det hjem til Maristua. Et flott sted, både ute og inne. Jeg likte meg med en gang, og slo meg fort til ro. Gry laget middag, mens jeg nøt å være gjest. Alle hundene var ute litt først, men Milli og Ebbie «jobbet» litt med å passe på de små, derfor fikk Ebbie slappe av litt i bilen og Milli la seg inne og sov litt. Milli og Ebbie er så gode venner, og det skal de fortsette å være. Valpene koste seg skikkelig, de fant virkelig tonen, de to.

Det var ingen lyd da de lekte, de var helt stille og brukte bare kroppene sine til å prate med. Det var helt utrolig å følge med på kommunikasjonen mellom Pia og Tjorven. De er kjempeflinke med spåket sitt, men det er jammen meg Milli og Ebbie også.

«Sjekk tenna mine da, Pia».

«Mmm, ikke så mye å skryte av, egentlig. Ser du mine fine tenner, da? Jeg har tilogmed fått noen nye, jeg».

Småingene ble kjempetrøtte og vi la dem i hvert sitt bur for å slappe av og sove utpå kveldinga. Da ble det Milli og Ebbie  sin tur til å være ute. Det rådet fred og fordragelighet og de var helt avslappet sammen med oss. De var så flinke og Gry og jeg var så stolte av dem, begge to. Vi gikk inn da det begynte å bli litt kaldt ute, og gjett hvem som fikk kose seg i sofaen sammen med go`jentene sine. Jeg har stjålet bildet fra bloggen til Gry.

DSC_0043

Jeg var så heldig at jeg fikk egen gjestehytte for meg selv. Klokka 00.20 slukket jeg lyset og sa god natt til jentene mine. Ebbie lå ved føttene mine hele natta, mens Pia lå helt urørlig i senga like ved siden av Ebbie og meg. De var nok kjempeslitne, for de rørte seg omtrent ikke hele natta, Pia sov til klokka kvart over 8. Det er vel ikke verst til å bare være 4 mnd. (idag…..).

Gry: tusen, tusen takk for meg og mine. Det var en helt utrolig flott dag, og jeg kommer mere enn gjerne igjen. Vi skravla og koste oss hele dagen og kvelden, og enda kunne vi nok holdt det gående lenge ut i de små timer. Jeg er også kjemepeglad for presangen jeg fikk av deg. Den skal innvies på Solbu torsdag morgen. Nyt noen gode feriedager på Maribu og kos deg med Nøve og Nalle torsdag,