LÅPLASSEN 6.DESEMBER -08

«Kosetrening» på Låplassen lørdag 6.desember. Jeg skal legge ut noen bilder og skrive litt om hvordan vi hadde det, når jeg kommer hjem til Jar igjen. Det går nemlig litt tregt med det mobile bredbåndet her på Solbu.

Her er ihvertfall et bilde av huset vårt på Låplassen. Fint med vinter og snø!

Nok en fin dag!

Fant var sammen med Martine  i dag også, derfor kunne Marko og jeg kose oss alene på tur. Vi gikk en runde på Frysja, Kjelsås, og det ble en ganske så bedagelig tur. Sakte, snusende, snuta ned og halen logrende opp. Det kjennetegner en cocker!!!  Det er helt sikkert. Han ble med på kontoret etter dette, han roet seg ganske bra og var nok glad for å slippe å vente i bilen.

En glad Fantemann møtte oss i døra. Han hadde hatt en super dag med Martine. Tur, god mat og kos. Pusekatt Mons (14,5 år) hadde også kost seg sammen med dem. Fant hadde iherdig prøvd å få han til å leke, men det ville ikke gamle-pusen vår. Stakkars Fant, ingen av dyrene i huset vil leke med han. Kanskje Ebonie vil, hvis det blir slik at hun kommer til oss?

dsc_00021

Siste kveld på grunnkurset. Gløgg, pepperkaker og flinke hunder. Det er alltid litt trist å avslutte et kurs, men mange av dem ser jeg igjen på et annet kurs til våren. Det blir jo koselig.

Etter kurset gikk Birgitta og jeg tur med hundene våre, og tenk- vi så en rev bak CC-vest. Hundene hadde snust ivrig og de var litt «høye» i kroppen, men vi hadde ikke skjønt hva det var de reagerte på. Det oppdaget vi jo da vi oppdaget reven. Han satt og så litt på oss, før han forsvant. Han gikk nok langs Lysakerelva, og skulle kanskje opp til Røa og derfra opp til Skytterkollen og skogen. Jeg håper ihvertfall det. Reven var kjempefin, nydelig hale og et fint ansikt, ingen skabb som vi kunne se ihvertfall.

Nå har gutta tatt kvelden, og det skal jeg også gjøre. I morgen reiser Arne og jeg opp på hytta. Vi skal snakke med elektrikeren og så skal jeg ha «kosetrening» på Låplassen lørdag. Det gleder jeg meg til!!

god-natt

Kakao og kos i Frognerparken!

dsc_0015

Ja, det ble litt kakao på Marko i dag, det lovde jeg jo i går!!  Etter ønske fra Martine i går, skulle Fant og Martine tilbringe dagen sammen, og da måtte jo Marko og jeg også kose oss.

Vi var jo i Frognerparken i går og koste oss, men i dag skulle det bare være Marko`s dag. Vi parkerte bak Monolitten, og gikk over «Hundejordet». Der er det lov til å slippe hundene (ingen båndtvang, altså) hele året. Her er det derfor mange løse hunder, og menn med frakker og damer med skjørt. Må jo lufte hundene i lunchpausa si, må vite. Marko er mest opptatt av å snuse, så han la omtrent ikke merke til alle hundene som sprang rundt der. Det er så enkelt å bare gå tur med Marko. Vi går stille og rolig, har ingen tanker hverken om andre hunder, mennesker, fugler etc. Det var liksom bare vi to.

Vi kom til agilitybanen. Som i går, stormet han ned og tok noen hinder, tunellen og gikk på bommen. Han er så flink, atte, og koser seg slik. Etter dette møtte vi noen hunder som ville leke, men Marko snuste bare litt på dem og så gikk han videre.dsc_0009

dsc_0006

 

 

 

 

 

 

 

Så Karoline, gikk jeg og kjøpte kakao til oss. Verdens beste kakao!!! Vi gikk og satte oss på en benk og koste oss. Det var surt og kaldt, derfor smakte kakaoen ekstra godt.

dsc_0018

 

 

 

 

 

 

 

Marko ble med meg inn på kontoret etter turen og det gikk veldig bra. Han sov, snorket og hilste på noen av de ansatte. Etter dette reiste vi hjem.

dsc_0031

Fant var kjempeglad da vi kom hjem. Han hadde også hatt en fin dag i dag. Martine hadde vært ute på joggetur med han i en time og et kvarter, han hadde båret hansken min nesten hele veien, og så smiler han når han koser seg. Han hadde også vært med når Martine hadde vaska og støvsugd oppe, så han hadde ikke lidd noen nød, selv om han ikke hadde vært med mor og storebror på tur.

Gutta fikk et godbitsøk i hagen før jeg reiste for å ha en privattime. Koselig time, trivelige folk og en lærevillig, ung hund. Morsomt! Fant var med meg og etter timen gikk vi en runde på nedre og øvre Stabekk. Det var en glad «gamle ørn» som møtte oss i døra, sammen med storebror Andreas.

Karoline har vært så snill at hun har laget en gavekalender til mamman sin, og jeg måtte bare ta et bilde og legge ut her. Det er nesten som jeg blir barn igjen. Skikkelig nedtelling til julaften.

dsc_0002

Frognerparken!

Inspirert av Bigittas tur til Frognerparken i forrige uke, måtte jeg og gutta boys ta en tur i dag. Jeg hadde egentlig tenkt at de skulle fått springe litt i Maridalen i dag, fordi det har vært litt lite de har fått rast fra seg i skogen nå. Men i dag tidlig fikk jeg plutselig «rydde-dilla», og da kom vi helt skeivt ut med tida. Jeg rydda på vaskerommet, gangen oppe og i gangen nede. ÅÅhhh, det var så godt å få gjort. Når jeg kom ned dit i ettermiddag, kvakk jeg til- det var jo bare såå ryddig der. Det var til og med akustikk når jeg pratet (!),

Frognerparken ligger på veien til kontoret og derfor var det veldig greit å ta en times tur der. Marko går løs, som vanlig. Han er en engel å ha med seg, men han hører ingenting. Derfor har jeg et bånd på 2,5m som henger etter han, som jeg kan ta i og lede han når vi forandrer retning. Fant kan ikke gå løs, fordi jeg ikke har innkalling på han, og fordi jeg er redd for at han skal springe bort til mennesker og bjeffe på dem.

Det er mange duer og ender i Frognerparken også, så Fant hadde nok å følge med på. Jeg fant ut at jeg kanskje kunne bruke dem til noe. Derfor la jeg inn en «selvkontroll-øvelse».  Fant måtte sitte/bli når han så noen av dem, deretter fikk han frisignalet «værsågod» og lov til å springe etter dem. Da hang jo også jeg etter som et slips. Men han klarer det faktisk, og det er jo bra. Det er viktig å legge inn litt mental trening på tur, og dette var i tillegg ganske morsomt!!

I dag gikk vi forbi agility-banen som står i Frognerparken. Marko har vært der mange ganger før, og nå sprang han ned til banen, hoppet elegant over to hinder, sprang gjennom tunellen mens ørene hans blafret iveg. Han var så ivrig at jeg fikk nesten vondt av han! Fant kjente seg også igjen, og sammen tok vi noen hinder og så prøvde vi oss på mønet. Det gikk ikke så bra, så vi lot det være. Fikk belønnet at han gikk halv-vegs opp, men ga oss der. Hadde jeg jobbet mere med det, er jeg redd jeg vile ha tvunget han og da ville han huske mønet som noe negativt. Det vil jeg jo ikke. Vi får skynde oss langsomt.

Vi møtte mange hunder. Marko hilste på alle, på en rolig og fin måte, og Fant var også kjempeflink. Han går jo i flexibåndet sitt, og jeg passer på at det er slakt og at han kan røre seg fritt sammen med de hundene vi møter. Det er viktig, for da kan han bruke språket sitt og løse situasjonene alene. Jeg har også jobbet med at han skal forbinde hunder med at det skjer noe positivt hos meg, og det var tydelig at han hadde skjønt det. Han hilste fint på de andre hundene, deretter snudde han ryggen til dem og tok kontakt med meg. «Bra» og belønn. Frolic gikk ned! Det er så godt å se at stresset hans blir mindre og mindre og at selvtilliten hans vokser tilsvarende. Han hadde aldri kunnet spise frolic som belønning i en slik situasjon, for en stund siden. Noen mennesker var nok mere interessante enn andre, men han var rolig og ikke anspent i møte med dem. Vi møtte til og med ei dame med to hunder som kom sammen med en mann i rullestol. Marko ser jo bare på og går videre, og jammen gjorde ikke Fant det også. Jeg så at han var interessert og lurte på hva dette var for noe, men det kom ingen bjeffing og han sprang ikke bort med halen mellom beina.

YESS. Uten trening ingen fremgang!

Rolige gutter i bilen mens jeg var på arbeid. Vi trente litt inne i dag, også. Innkalling fra sitt, innkalling med stå, avstandskommandering (æsj, her bjeffer Fanterampen i frustrasjon. «Hva er det du vil bjeffing ?»)

Kveldstur på Granfos og natta herfra!!

Grått og trist!

Ute ja, men ikke inne.

Det har vært regn, regn og atter regn i dag, derfor er dagen blitt tilbrakt inne. Gutta boys har vært ute i hagen, fått to gobitsøk og ellers sovet og slappet av. Ihvertfall Fanterampen. Marko er urolig, som vanlig, men plutselig sovner han godt og riktig snorker høylydt. Fant og jeg har trent på avstandskommandering inne. Han sitter i utgangsstilling og jeg går ifra ca 7-8m. Jeg kommanderer «dekk», deretter «sitt opp» og etter dette må han komme inn i utgangsstilling der jeg står. Det gikk veldig bra, men han har litt vanskelig for å sette seg opp etter dekken, så her må jeg nok gå litt nærmere for å få litt raskere reaksjon, og dermed noen gode forsterkbare atferder.

I dag ble stearinlysene her i huset tent kl 15.30 og siden har de lyst opp her i hele kveld. Andreas kom hjem fra Bergen i ettermiddag, han «fløy» ut igjen sammen med Martine og nå er de på julebord. Det er Arne også, så her i huset er det stille og godt.

Det er deilig når det er stille i huset. Jeg kan høre regnet tromme på vinduene, stearinlysene blafrer litt og gutta boys sover ved siden av meg. Fant med snuta i fanget mitt og Marko ligger og varmer føttene mine.

En fin dag har vi hatt i dag!!

Avslappende fre(fri)dag!

Vi begynte dagen stille og rolig. Vi sto opp seint (over kl 08.00 – jeg sier ikke mere). Jeg hadde nemlig hverken kontorarbeid eller privattimer på agendaen! I stedet ble det heller mopping av gulv, klesvask, «hagelufting» av gutta boys, og deretter te og brødskiver i sofaen. Mens jeg så på frokost tv på tv2. HERLIG!!! Det er ikke så ofte jeg har tid til å se på frokost tv!! Det er vanligvis full rulle fra kl 07.30 om morgnene.

dsc_0055Etter denne rolige starten på dagen, måtte jeg «stelle» litt med Martine. Mitt 20 årige, siste-gjenboende-syke-barn måtte få servert litt drikke, mat og smertestillende tabletter. Halsbetennelse uten mandler (de fjernet hun når hun var ganske liten), feber, vondt i kroppen og lei seg!! Da var det godt å ha gutta boys som kom for å kose med henne!! De visste jo at hun var syk, det er jo bare slik hunder vet, det!!

Tur rundt omkring på Eiksmarka en times tid. I dag var det Marko som fikk bestemme tempoet, og da ble det en rooooolig tur. Men Fant synes egentlig at det var ganske så greit, så turen ble fin, den,

Handling og litt kontorarbeid (men bare litt, da) på butikken, deretter hjem for å lage middag. Men så viste det seg at Arne var bedt til middag hos Karoline, pannekaker og ertesuppe, og da bestemte lille Mart og jeg oss for å bestille kinamat. ÅÅhh, deilig å bare kunne ringe etter mat og så ble det levert på døra!!!!!!!!!! Det er lykke for en husmor som lager middag 7 dager i uka.

dsc_0337

Marko slapper av i senga si!

Rolige, snille gutter i kveld, mens jeg har sett på tv2, drukket to glass rødvin, lest blogger og kost meg.

I morgen kommer Andreas hjem fra Bergen og det skal bli fint å få han hjem. Han skal  være hjemme til over nyttår, slik er studentlivet, men han skal jobbe i butikken for å tjene seg noen grunker. Andreas er flink til å jobbe og han er til god hjelp for Arne. Og så liker mamma at han er hjemme da.  

I morgen begynner helga og søndag er det første søndag i advent. Det er ikke lenge siden sist, ett år går jammen fort.

Jeg har begynt å glede meg til «kosetreninga» på Låplassen neste helg. Det ser nemlig ut til at det kommer noen søte, små rottweilervalper som trenger sosialisering og så kommer det antageligvis ei lita søt jenta som er Nalles kjæreste. Det skal bli såå fint å få til ei treningsøkt nå før jul!! Vi får kle godt på oss og huske på at hundtrening er en utendørsidrett!!

Trøtte Fanterampen.

dsc_0047

GOD HELG til dere alle!

Tur, trening, Martine og Fant!

Jeg har hatt et par gode dager nå, både treningsmessig og turer.

Vi gikk en tur rundt golfbanen på Østern Bruk, Røa, i går (onsdag), og hadde en god opplevelse.

Fant har jo hatt en tendens til å utagere på andre hunder når han går i bånd, og på denne turen møtte vi tre hann-hunder uten eier i nærheten. Det er liksom noe arrogant og «jeg bryr meg ikke» over noen av de hundeeierne vi møter på, her i Bærum. Plutselig sto det 3 andre hann-hunder rundt oss, og bare en eier var å se. På 300 meters avstand, og hun kom i sneglefart mot oss. Marko gikk løs og han er jo en engel, som han alltid har vært, når det er andre hunder som vil hilse. Fant gikk i flexi-bånd, jeg turde ikke å slippe han. Ikke tror jeg han hadde kommet på innkalling og han hadde kanskje sprunget mot de møtende folkene og bjeffet og prøvd å jage dem. Det får han jo ikke lov til.

Fant var bare kjempeflink. Han klarte å ta kontakt med meg, «bra»/belønn, og å snu ryggen til de andre hundene for å trene med meg. Flinke gutten, han!!

Marko er tryggheten selv, så han snuste bare litt på de andre hundene og så snudde han ryggen til dem og gikk!! Da gikk Fant og jeg også, og jeg ble bare såå glad!, for Fant kom uten å gi fra seg en lyd til de andre hundene!!  «Gutta boys» gikk litt «tandem-lineføring» når vi gikk fra hundene, og det syns jeg var så morsomt!! Det er som jeg alltid har sagt: trening helper, uten trening ingen fremgang!

På kvelden en treningøkt med Birgitta og jentun hennes. Marko var hjemme, for jeg orket ikke at han skulle sitte i bilen og bjeffe. Det er noe han har begynt med på sine «gamle dager», og jeg synes det er så slitsomt å høre på. Innkalling fra sitt, apportering, lineføring, felles dekk og sitt, lineføring med avstandsbelønning, kontakt og ball-lek, gikk som en lek. Nå er Fant nesten altfor ivrig, og da begynner han å bjeffe i ren frustrasjon. Ballen var nok en litt for god belønning i dag. Skulle nok kjørt med godbiter først, og til slutt trent innkalling, og da med ballen som forsterker.  Men morsomt, det er det.

Han ble så sliten etter en times trening, at han la seg på gulvet med pipebelønningen foran snuta. Det har jeg aldri sett at han har gjort. Han er jo blitt tre år, og dermed både eldre og modnere, så avslapping er nok greiere for han nå.

dsc_0038I dag (torsdag) har jeg hatt det litt travelt, men en formiddagstur fikk vi allikevel til. Vi gikk en times tid i skiløypa på Kjelsås,(det er ikke løype der nå, da) og etter dette, reiste jeg for å jobbe noen timer på kontoret. Stille og rolige gutter i bilen.

I kveld har jeg hatt nest siste kurskveld på grunnkurset. Vi gikk til CC-Vest for å få litt forandring på treningsplassen. Jeg forklarte om bruk av belønning/ kriterier på en ny treningsplass/ hva vi kan forvente av hundene våre, og så gikk vi igang. Fin trening, med ivrige og flinke eiere/hunder.

Etter dette hadde jeg en privattime med en hund som er redd for andre hunder, og FOR en trening det var. GJENNOMBRUDD !!! Eier er bare såå flink til å trene og til å være akkurat det vesle i forkant som hun skal være. Marko var figuranthund, og det klarte han som vanlig med glans! «Gamle Ørn», det er gutten til mamman sin, det!!

Takk til alle kursdeltagere i kveld, og den supre privattimen. Det er slike kvelder som gjør at jeg synes hundetrening/kursing er både morsomt og givende!!!

Nå må jeg legge meg. Gutta boys sover alt.

dsc_00421Bildene er av Martine og Fant. Martine har halsbetennelse og da må Fanterampen trøste henne litt. Gode gutten…